Snart august

Det blir langsomt mørkere om kveldene. Jeg har erfart at dag to og dag tre etter kjemoterapibehandlingen ikke er så kvikke, men at dag fire kommer som belønning. Metallsmak og metallfølelse i kroppen, litt kvalme og tretthet var de nevnte dagenes bagasje. Jeg er overbevist om at hvilke forventninger en har på forhånd er avgjørende for opplevelsen av behandlingen. Jeg følte meg sannsynlivis litt dårligere denne gangen fordi jeg hadde forventninger om "ikke å merke noe" i motsetning til første gang da jeg hadde forventninger om å bli veldig dårlig og derfor følte meg veldig pigg da jeg ikke fikk så sterke reaksjoner. Etter disse to gangene kan jeg forhåpentligvis justere forventninger og opplevelse til et passende nivå.

Håret faller av, dvs jeg kleber det som er tilbake fast til skallen med saltvann fra 22 grader varmt Oslofjordvann! Jeg må innrømme at jeg ikke ser med begeistring fram til å bli skallet, selvom hattemaker Ellen har hjulpet meg med hatter og Ingrid skal lære meg å knytte flotte skjerf. Men jeg lover å venne meg til det!

I svima

Svimete blir en av å ligge i en seng og fylles opp med cellegifter, vival, stereoider og til og med saltvann fra kl 0900 til kl 1730. Det tok et bad i Oslofjorden, en hyggelig middag, noen gode telefonsamtaler og en vakker kveld å få den svima litt mer håndterbar. Men i dag lærte jeg at det er vanlig at den allergiske reaksjonen bare kommer ved første gangs behandling. Så det kan bare bli bedre. Alle var veldig hyggelige og proffe på kreftavdelingen på Bærum. Jeg oppdaget masse hår på den hvite puta mi, så nå er det ingen tvil om at håret er i ferd med å dette av. Det er en rar følelse. Enda godt det ikke er tennene. Jeg har alltid hatt panikk for å miste tennene. Å miste håret er en bagatell oppi alt dette, jeg skjønner jo det, men underlig er det.

En god og en dårlig nyhet

Vi tar den gode nyheten først: Asker trygdekontor har vedtatt at jeg skal få 100% sykepenger basert på snittet av nettoinntekten de siste tre årene. Ikke noe å bli rik av, men mer enn jeg hadde trodd. Takk til alle som har betalt sin skatt med glede!

Den dårlige er at Radiumshospitalet ikke hadde sendt informasjon til Bærum sykehus om at jeg hadde fått en allergisk reaksjon på den første kjemoterapibehandlingen. Enda godt at jeg kan si fra selv! Det er ikke akkurat en opplevelse en har lyst å gjenta. På Bærum ordnet de opp og har nå bedyret at all informasjon er klar før behandlingen starter i morgen. Legen "min" ringte til og med og hadde funnet fram til medikasjon som jeg skal ta på forhånd i samråd med Radiumhospitalet. Flott! Så en dårlig nyhet kan snu seg til en nesten god. Men jeg kjenner at jeg blir satt ut når kommunikasjonen mellom sykehusene ikke fungerer. Da mister jeg humøret ned i støvlene.

Hybris

"Hybris" er "(i gr. mytol.) den synd å heve seg i overmot over de begrensninger gudene har satt for menneskene // ( litt.) overmot i sin alm.", står det i Fremmedordboka. Da jeg satt i en stol i Anes leilighet i går kveld og så på de andre arbeide, tenkte jeg at bloggen jeg hadde skrevet tidligere på dagen absolutt kunne tolkes som hybris. Det viste seg nemlig at jeg ikke orket så veldig mye av montering av IKEA-møbler, lamper osv. da vi først kom til leiligheten. Derimot gikk det fint å sitte stille i en lenestol med en tekopp! Nåja, jeg bidrog med å vaske og rydde i kjøkkenskapene, så helt ubrukelig var jeg ikke. (Dessuten har jeg alltid vært god til å mene noe og en posisjon i stol med tekopp egner seg utmerket til det!). Men det ser ut som "pusling" er mitt område nå. Å pusle i eget tempo går fint, faktisk, ikke minst når selv en enkel bruksanvisning fra IKEA virker uoverkommelig.

I dag har jeg badet med Eli som kom på besøk, vi har plukket bringebær og jeg har klippet en busk. Herved definert som "pusling".

Hybris

"Hybris" er "(i gr. mytol.) den synd å heve seg i overmot over de begrensninger gudene har satt for menneskene // ( litt.) overmot i sin alm.", står det i Fremmedordboka. Da jeg satt i en stol i Anes leilighet i går kveld og så på de andre arbeide, tenkte jeg at bloggen jeg hadde skrevet tidligere på dagen absolutt kunne tolkes som hybris. Det viste seg nemlig at jeg ikke orket så veldig mye av montering av IKEA-møbler, lamper osv. da vi først kom til leiligheten. Derimot gikk det fint å sitte stille i en lenestol med en tekopp! Nåja, jeg bidrog med å vaske og rydde i kjøkkenskapene, så helt ubrukelig var jeg ikke. (Dessuten har jeg alltid vært god til å mene noe og en posisjon i stol med tekopp egner seg utmerket til det!). Men det ser ut som "pusling" er mitt område nå. Å pusle i eget tempo går fint, faktisk, ikke minst når selv en enkel bruksanvisning fra IKEA virker uoverkommelig.

I dag har jeg badet med Eli som kom på besøk, vi har plukket bringebær og jeg har klippet en busk. Herved definert som "pusling".

Flaks i uflaks

Jeg er nå snart klar for neste runde kjemoterapi. Den begynner tirsdag i neste uke på Bærum Sykehus. Flaksen må være på min side for jeg har det alldeles utmerket! Jeg går en tur og svømmer hver dag. I går og i dag har turtempoet mitt vært "normalt", så det ser ut som om kondisen har blitt litt bedre. Det aller beste er at jeg føler meg "normal" i kroppen og har energi til å gjøre både det ene og det andre! Fem dager på hytta på Storøy med utedo gikk fint, også. Jeg hadde med antibakteriell "såpe" og prøvde å være ekstra renslig av hensyn til det antatt reduserte immunforsvaret, men levde ellers alldeles som vi pleier med morgenbad, egg og bacon-frokost og solskinn på benken, spill om kvelden og mye sosial kontakt med familien. Nå er vi hjemme under den bakende solen i Vollen. Skal en først være syk, er det jo greit å føle seg "frisk" og være på et sted som dette, ikke sant?

Kjemoterapi

Nå er det mandag, fire dager etter kjemoterapibehandlingen, og jeg har det utmerket. Medisinen mot kvalme, Zofran 8 mg, virker åpenbart, for jeg har ikke hatt problemer i det hele tatt. Litt trett og tiltaksløs, men ikke vesentlig mer enn før og ikke mer enn at jeg går en tur hver dag. Turen er riktignok ikke lang og farten ikke stor, men 45 minutters gange i kupert terreng er slett ikke verst. Det gjør godt for både kropp og sjel. Jeg har også stor glede av telefoner, besøk og lunsjavtaler, så her er det fritt fram for den som vil "forstyrre"!

Rusa på antihistamin

Lettere svimeslått etter tolv timer på Radiumhospitalet har jeg kastet meg i Oslofjorden og framstår nå som litt mindre svimete enn før jeg badet. Jeg fikk en allergisk reaksjon på Paclitaxel (den ene cellegiften) og fikk økte doser antihistamin i tillegg til en Vival. Heldigvis var den allergiske reaksjonen så kort (fordi de proffe pleierne ordnet opp) at jeg nesten har glemt hvor ubehagelig det var. Og jer har ikke tenkt å bruke noe hjernekapasitet på å huske det, heller. Overstått er overstått. Men reaksjonen medførte at de måtte gi meg mindre doser og at det derfor tok lengre tid. Etter en overvåkningsperiode med en hyggelig prat med sykepleierne, har jeg stort sett døset, hørt på radio og etterhvert lest litt i min medbrakte bok. Det andre medikamentet heter Karboplatin, for de som måtte være interessert i det.

De neste behandlingene blir på Bærum Sykehus. Det var utrolig flott å komme hjem fra Radiumhospitalet og finne at dagens post bringer et brev fra Bærum Sykehus med informasjon om når jeg skal kommedit til neste behandling, om økt infeksjonsfare og om at jeg kan ringe dem døgnet rundt i tilfelle feber og evt. andre tegn på infeksjonsfare. Slik skal det være!

Kort og grått

Som lovet følger bildet av det korte håret. I følge sykepleier Mette kan jeg komme til å miste alt håret etter to uker fra første kjemoterapibehandling. Onsdag er det derfor planlagt tur til parykksalong og permanentfarging av brynene. Av en eller annen grunn synes jeg det er verre å miste øyenbrynene enn håret. Ellers har jeg forsøkt å være litt aktiv i det siste, men jeg blir fort trett og litt frustrert over at jeg ikke orker så mye som jeg ønsker. Det er heldigvis slik at hyggelige sammenkomster med venner, enten det er her eller der, virker oppkvikkende. Enda godt. Til alle som skriver hyggelige meldinger: Jeg er veldig glad for å få dem, men makter ikke å svare så raskt jeg kunne ønske. Men bare fortsett!

Planene klarner

I dag har jeg fått operasjonsdatoen: 8. september. I går ringte kontakt Mette for å sjekke at jeg hadde fått den tilsendte skriftlige informasjonen om kjemoterapibehandlingen og for å høre om jeg hadde flere spørsmål. Slike jenter det vil gamle Norge ha! Det er så fint å bli fulgt opp. Håret er nå klippet superkort, men parykk har jeg ikke rukket å skaffe ennå. Bilde av damen med ny sveis kommer på denne bloggen om kort tid. Følg med, følg med!