onsdag 14. mars 2007

Kontroll

Kontrollen ble gjennomført av legen som i høst sa til meg at jeg kunne være optimist. Da hun nå hadde lest Radiumhospitalets beskrivelse av behandlingen, var hun enda mer sikker på at det var riktig. Behandlingen har vært en suksess. Cellegiftkurene før operasjonen har ført til at kreftcellene skrumpet og lot seg fjerne under operasjonen. Det var ikke kreftceller i noen av de åtte lymfekjertlene som ble fjernet. Cellegiftkurene etter operasjonen skulle sørge for at evt kreft i lymfesystemet ble fjernet om jeg forstod henne rett. I alle fall er konklusjonen at både blodprøveresultatet og ultralydundersøkelen viste at alt er normalt. Herlig.

Jeg hadde på forhånd "oppdaget" at jeg ikke hadde ordnet med legetime for fortsatt 50 % sykemelding. Da skjønte jeg at det simpelthen er fordi jeg føler meg frisk. Jeg gjør det. Jeg tør til og med å bruke ordet. Selvsagt skjønner jeg at det ikke nødvendigvis er en permanent tilstand. Tilbakefallsjansene er statistisk størst mellom 6 og 18 måneder etter behandling, så jeg har fortsatt spennende tider foran meg. Men akkurat nå føler jeg meg altså frisk og det har jeg tenkt å nyte for alt det er verdt. Legen sa for øvrig også at sjansene for tilbakefall blir mindre jo lengre tid det går etter behandlingen.

Ute smelter snøen, tjelden har kommet og Sverre har funnet den første blåveisen i skogen. Mye å glede seg over. Vårluften er til å spise. Armen som er uten gips, er på lag med meg. Jeg falt ned fra en stige da jeg klippet pæretreet sist søndag, så litt action er det fortsatt her, men den er i det minste selvlaget.

torsdag 8. mars 2007

Utsettelse

Det ble ikke kontroll på Bærum Sykehus i dag. De hadde ikke leger (!), så jeg må vente til mandag. Heldigvis har jeg for lengst ringt og fått vite ca 125-tallet mitt. Det skal være under 35 og er 10. Dermed er jeg ikke det minste redd for hva de skal fortelle meg på Bærum og kan utmerket godt vente noen dager på å få vite det.

Ellers har hele uka gått med til legebesøk, men ikke for meg selv. Ellen Emmerentze skulle opereres i foten mandag morgen på Martina Hansen, men ble sendt hjem av opererende lege som mente at hun var for ung. Etter først å bli henvist til operasjon og deretter få operasjon avslått, hadde vi behov for å skaffe oss oversikt. Heldigvis fikk vi time hos en av fastlegens kolleger samme dag. Han sendte oss videre til ny røntgen og uttalelse på NIMI (Norsk Idrettsmedisinsk Institutt). Vi klarte mirakuløst nok å få time begge steder dagen etter. To dager har vi vært hos NIMI som nå søker om operasjon på Lovisenberg. Jeg går ikke nærmere inn på saken her, men det er en uenighet blant legene om hva som er klokt å gjøre. Henrik Hofgård på NIMI forklarte situasjonen på en svært forståelig måte, så nå føler vi at vi vet hva som er valgene. Og vi har altså falt ned på operasjon. Så får vi se hva de sier på Lovisenberg.