Litt til

Jeg går ut fra at den oppmerksomme leser skjønner at jeg har kommet hjem fra Berlin. Leiligheten ble ikke ferdig og et siste besøk lar seg ikke gjøre pga timen på Radiumhospitalet. Ane, som jo bor på Künstlerhaus Bethanien i Berlin for tiden, trør til og "styler", så forhåpentligvis blir de første gjestene fornøyde. Min gode venninne Bente hjalp meg masse før vi måtte dra hjem. Vi kjøpte bl.a. sølvbestikk på 17. juni-markedet, - til mindre enn 3 Euro per del. Moro. Leiligheten er veldig fin, faktisk. Det ligger noen (dårlige) bilder på www.leilighet-berlin.no, om noen vil se. 

Den stor nyheten er at jeg har fått ny laptop. Forsikringsselskapet sørget for at den kom i posten i forgårs. Nyere modell av den Macbook Air som jeg hadde. Så det er nok litt av grunnen til at jeg sitter her og skriver. Herlig maskin.

Pes

Jeg har forsømt bloggen etter kontrolltimen på Bærum. Det har ikke vært så mange ord i meg. Dr. Valbø fant at noe som kalles "arrvev" i epikrisen fra siste besøk på Radiumhospitalet er større enn tidligere (fra ca 1 cm til ca 3 cm), så etter CT skal jeg til undersøkelse på Radium igjen. CA 125 er på 18. Det er ikke unormalt, men høyere enn før, så det kan tenkes at det begynner å gå oppover. 

CT ligger nå bak meg. Det var litt ubehagelig. Jeg merker at jeg er mindre tøff enn jeg har vært. De har også tidligere hatt problemer med å finne blodårer å sette venoflonen i, men denne gangen syntes jeg det var skikkelig vondt å bli stukket. Akkurat det pleier jeg ikke ta så tungt. Da de i tillegg klarte å fylle høyrehånden med kontrastveske så den så ut som en ball, forfalt jeg til litt selvmedlidenhet. Hånden er for lengst bra, for øvrig. Det var bare en bagatell. 

Mandag morgen skal jeg på Radiumhospitalet. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til det. Mentalt er jeg (altfor?) forberedt på at dette er nok et residiv. Forrige gang hadde jeg et symptomfritt år. Denne gangen har jeg vært symptomfri et halvår. Det er ikke til å unngå at jeg er redd for at neste symptomfrie periode blir enda kortere. Ikke gleder jeg meg til utsikten av mer cellegift, heller.

Som om ikke det er nok, og det er det jo, er yngste datter tynn som en strek og har vært lei seg og uten gnist ganske lenge. Vi har hatt noen tøffe samtaler i den innerste kretsen, samtaler som både har gjort vondt og godt, men mest godt, tror jeg. Men jeg kjenner at det er krevende, dette. Jeg har ikke noe overskudd, men er absolutt på underskudd. Ikke orker jeg å snakke noe særlig om alt dette, heller, om noen skulle komme på tanken. Jeg må få meg selv opp av torva først. I dag har jeg vært hos en psykolog selv. Ellers har jeg prøvd å få med meg yoga og treningstimer. Men det er et stykke vei til overflaten ennå.

Godt nytt år!

Jeg ser at bloggen ikke har registrert at jeg reiste hjem til jul. Nå har vi hatt lang og avslappende juleferie, avsluttet med Vollen Vels glimrende nyttårsarrangement. Som medarrangør kan jeg ikke annet enn å være fornøyd: Vi samlet flere hundre mennesker til fakkelvandring fra det gamle ungdomshuset Vennely ned til stranda hvor fyrverkeri fulgte et kort kulturprogram. Det var flott å stå i et menneskehav av folk med fakler!

Helsemessig har jula bydd på en magevirus, som lammet meg 2. juledag og Sverre fra 3. juledag til nyttår. Dermed ble romjula ganske så stille og rolig, med god tid til å lese noen av alle de deilige julebøkene som har regnet ned over oss i år. Alle jentene var hjemme noen av dagene rundt julaften, - veldig hyggelig!

Nyttårsforsettene går ut på å ta treningen mer på alvor, så i ettermiddag går Eli og jeg i gang på Elixia! Jeg skal på Bærum Sykehus til kontroll tirsdag 6. januar før jeg tirsdag kveld reiser til Berlin igjen. Denne gangen håper jeg å få den lille leiligheten ferdig innredet før jeg drar. Vi får se.