Følg på epost

fredag 27. august 2010

Ute og flyr

Jeg får litt skjenn for at jeg ikke skriver ofte nok, men selv har jeg problemer med å forstå hvor morsomt det kan være å følge disse opp- og nedturene som en kreftsykdom medfører, i årevis? Morsomt er kanskje ikke det mest velvalgte ordet, interessant hadde vel passet bedre. Men det må da være flere enn meg som blir lei?

Uansett, kombinasjonen av god medisinering og akupunktur har gjort susen. Jeg har det veldig bra og er selvsagt strålende fornøyd med det. Evalueringen på Radiumhospitalet, riktignok uten fersk CT, var entydig: Tumoren(e) krymper igjen. CA 125-verdiene er halvert og en underlivsundersøkelse bekreftet inntrykket av at "kulen" har minsket i størrelse. Vi går videre med tre nye kurer etter samme mønster og evaluerer igjen i november eller desember. Nå vet jeg i alle fall noenlunde hvordan høsten blir. Kanskje jeg kan få til drømmeturen min til New York i november?

Immunterapistudiet lar seg vente på, fikk jeg vite på Radiumhospitalet. Det gjør kanskje ikke så mye, ettersom professor Fändrich mener vi skal fortsette med vaksinene vi bruker nå, siden evalueringen viser at akkurat denne kombinasjonen cellegift og vaksine fungerer. Never change a working medication, heter det kanskje. Dermed blir det flere turer til Kiel og flere penger som farer gjennom luften, ut av vårt liv, også i høst. Fändrich drar til Kina for å bygge opp en enhet der, men kommer til å følge meg opp når han er i Tyskland. Selve vaksineringen vil bli gjort hos den antroposofiske legen i Bordesholm. Der fikk jeg også hyperthermi, dvs. varmebehandling, da jeg var der nå. Det er ikke noe for meg å ligge stille og bli varmet opp, så jeg er ganske stolt av at jeg holdt ut fra en utgangstemperatur på 37,1 til en sluttemperatur på 38,6. Jeg håper virkelig at kreftcellene tok skrekken av varmen.

Ellers kan jeg berette at Knausgård 5 holder akkurat (minus de siste tjue sidene) til to dager på reisefot i Europa. Flytoget kom for sent, så mange mennesker rakk ikke flyene sine, deriblant også jeg. Det førte til en dag på farten i Europa. Da jeg endelig satt på flyet til Frankfurt som skulle føre meg til et Hamburg-fly hadde piloten mistet kaffekoppen sin i dashbordet og alt måtte tørkes og etterses. Vi rakk Hamburgflyet med et skrik og kom selvsagt fram uten koffert. Men servicen var glimrende: Kofferten ble levert på hotellet i Bordesholm før jeg hadde falt i søvn. En slik dag med Knausgård gikk glimrende, men uten hadde det vært verre.

torsdag 19. august 2010

Rapport fra en regnværsdag

60-årsfeiringen var veldig vellykket. Strålende solskinn og faktisk veldig varmt for alle som satt i solen og hørte på musikk og taler. Heldigvis var det mange som benyttet anledningen til å ta seg et bad etterhvert.

Etterpå har regnet overtatt, mer bokstavelig enn metaforisk. Mandag var jeg på Sykehuset Asker og Bærum og tok blodprøver. De hvite blodlegemene er fortsatt ikke høye nok, de neutrofile var 1,4 og burde vært høyere, så etter cellegift tirsdag var jeg i går, onsdag, på sykehuset igjen og fikk en sprøyte Neulasta, som skal booste de hvite blodcellene, om jeg har forstått det riktig.

Den utmerkede kreftsykepleieren Heidi foreslo et at jeg skulle ta Emend i stedet for Ondansetron, da hun hørte hvordan jeg hadde reagert på siste cellegiftkur. Om det er Emend eller akupunktur eller begge deler,; jeg har det bedre i dag enn jeg hadde på samme tidspunkt i forrige runde (om hukommelsen står meg bi og det gjør den jo ikke alltid). Her krysses fingre og tær for at det skal holde. For sikkerhets skyld har jeg bestilt akupunktur til i morgen, også.

Jeg stirrer ut i regnværet i håp om en pause så jeg kan komme ut og gå en tur. Festarrangement og opprydding til nye leieboere har tatt all tiden som har vært til overs de siste dagene, så det har blitt dårlig med turgåing og nå vil kroppen min gjerne luftes.

lørdag 14. august 2010

Nå er vi i gang

Takket være akupunktøren, som jeg har vært hos flere ganger, har jeg hatt noen fine dager. Det er selvsagt ikke sikkert det er hennes fortjeneste at energien har vært normal, men jeg velger å tro det. Hun er overbevisende, simpelthen. Jeg har puslet rundt og gjort klart til fest og til leieboernes innflytting. Regnet har baljet ned, men jeg stoler på yr.no som sier at det blir sol på søndag.

De første gjestene kom i går og er klare for morgenbadet i dag. Det beste med å lage fest er å ha folk boende over flere dager, å gjøre praktisk arbeid sammen og å oppsummere sammen når alt er over og stemningen er laber og fornøyd. Det har jeg alltid ment. Det er ikke annerledes å bli seksti, men utholdenheten er dårligere. Jeg er den første til å gå i seng om kvelden, tatt av gjespen. Og dermed også førstedame ut av senga slik at jeg kan sitte her og skrive litt nå.

Mandag overtar kreften igjen perspektivet. Da skal jeg til lege på Bærum sykehus og dagen etter blir det vel cellegift igjen, i alle fall dersom blodverdiene er høye nok. Ikke akkurat en uke å glede seg til, så det gjør jeg ikke heller. Kanskje jeg kan være heldig og få noen skravlebesøk. Det hjelper alltid.

lørdag 7. august 2010

Trett

Jeg har vært veldig trett etter cellegiften denne gangen. I forgårs dro jeg til en akupunktør i håp om at hun kunne gjøre noe med det og det ser det ut til at hun har klart, for nå kjennes energien mer normal ut. Jeg har også kommet i gang med sprøytene, men husket ikke hvor ofte jeg kan ta dem, så jeg måtte sende en mail og spørre før jeg turde ta flere. Nå er den hyppigheten på plass, så da er det bare å fortsette. Å sette sprøyter på seg selv opplever jeg som veldig privat og det har ikke vært mye privatliv her i det siste, men mange gjester, ferierende mann etc. Gjestene har for øvrig vært utmerket, de har jobbet i hagen og laget middag og mer kan en vel ikke forlange, snarere mindre, skulle jeg tro. Likevel har jeg ikke følt meg helt alene og privat med mine sprøytespisser.

Det har vært mange morgenbad og turer, også, men som sagt, energien har ikke vært på plass. Mange av mine ambisjoner om ting jeg skal ha gjort til festen 15. august eller til leieboerne flytter inn 20. august, må jeg følgelig skrinlegge. Det er jeg heldigvis god til. Verden går jo videre om det ikke blir nye gardinstenger.