Feil retning

Det er ingen tvil om at kreftcellene er på frammarsj. CA 125 fra 12. mai var på 26. Kurven er 10-14-18-26.  CT gikk veldig greit, takket være en veldig hyggelig og dyktig radiolog. Men det var slik at jeg skulle ha drukket vann før jeg kom, på tross av at jeg hadde fått motsatt beskjed på gynekologisk poliklinikk, altså at jeg skulle drikke vannet på venterommet. Jeg hadde til og med spurt spesielt om det. - Da vet vel ikke de om det, sa radiologen. Nehei, men kanskje noen burde informere dem, da? tenkte jeg og gjorde akkurat det da jeg likevel var der for å få blodprøveresultatene. Pussig, dette, de to avdelingene befinner seg i samme hus.

Ellers ble hunden vakkert nyklippet og hadde et gjesteopphold på Grünerløkka mens jeg var på sykehuset.

I dag drar vi til Kiel og håper på en god prat med legen(e) der. Formen er ellers bra og været strålende.

Skrytebilde til trøst

Jeg trøster meg selv litt i dag med å legge ut bildet av den nye sykkelen min. Den har foreløpig bare sykle fra Oslo og hjem, men forventningen om nye turer, f.eks. til butikken, er absolutt til stede.

I dag skal jeg først kjøre hunden til klipping og deretter til CT. Akkurat det siste er jeg ikke noe glad i, men det skal vel godt gjøres å bli glad i sånt, kanskje. Jeg går i alle fall til det med bok, ipod og en anelse tilkjempet ro, som det så fint heter. "Tilkjempet ro" gir det hele et preg av heltemot, ikke sant? Haha, det liker vi. Og så har jeg jo så fin sykkel.

Gårsdagen

Jeg snakket med en ung kvinnelig lege på Bærum sykehus i går og vi ble enige om at jeg tar CT som planlagt tirsdag 18. mai. Så får jeg laget 2 cd-er av CTen, den ene tar jeg med meg til Kiel og den andre tar jeg med meg til Radiumhospitalet hvor hun skulle prøve å få time for meg i uke 21, dvs. når jeg kommer tilbake fra Kiel. Forhåpentligvis kan da professoren i Kiel konferere med sine kolleger på Radium om videre gang i saken.

Etter at jeg hadde vært på Bærum sykehus, kjørte jeg til Oslo og hentet min fabelaktige 60-årspresang, en ny sykkel, og så syklet yngste datter og jeg hjem. Vi la inn et stopp hos Bølgen & Moi på Høvikodden og spiste omelett. Fort gikk det ikke, men det var ikke så langt og umulig som jeg alltid har trodd. Det eneste skumle var alle jobbsyklistene i grønne jakker som kommer farende bakfra og ikke bruker ringeklokka før de stryker forbi i stor fart. Kondisjonen min var lite å skryte av, men det burde jeg vel ikke være overrasket over, kanskje.

Ikkeno bilde idag

I dag har jeg klart å komme inn til fastlegen ved å sitte klar på kontoret da legekontoret åpnet kl 0830. Hun fant at det sitter "noe", sannsynligvis en svulst, som presser mot endetarmen. CRP, som var under 0 den 10. april, var plutselig på 24. CA 125 resultatene kommer. Fastlegen konfererte med dr. Valbø på Bærum sykehus, som mente det var best jeg kom rett til dr. Kærn på Radiumhospitalet. Dr. Kærn er ikke til stede denne uken og vakthavende lege ville ikke ha noe av at jeg kom direkte fra fastlegen uten først ble undersøkt på Bærum, så derfor skal jeg til Bærum i morgen. Det kan hende at de skyver fram CT, også. Og til den stakkars leseren som blir forvirret av begreper som CA 125 og CT, kan jeg si at det første er blodprøveindikatoren på kreftaktivitet i kroppen og det andre er såkalt Computer Tomography, en form for bilder av det indre av kroppen som viser kroppen i "skiver", noe som gjør det lettere å se om det er noe som ikke er normalt.

Dette er ikke akkurat gode nyheter, men fortsettelse følger likevel.

Ode til Fändrichs pris

Ikke før har jeg sendt CA 125 resultatene til Fändrich, før han sender mail osom viser at heller ikke han liker retningen på kurven i resultatene. Samme dag ringer han og vi blir enige om at jeg skal ta en vaksinasjon til. - Dette er en travel lege som selv tar initiativ og ringer opp pasienten! Utrolig betryggende. Hadde jeg kunnet skrive en ode på rim, skulle jeg sannelig gjort det.

Våren

Slik blomstret det på den franske rivieraen og snart kommer det hit. Herlig! Vi hadde sommertemperatur de siste dagene av uka i Nice. Det gjorde ingen ting. Middelhavet lå lyseblått og stille mens I og jeg spiste lunsj på strandrestaurant den siste dagen. Badegjestene solte seg i store mengder. Folk i alle aldre fløy nedover Promenade des Anglais på rulleskøyter. Selv kom jeg i gang med jogging, men det var langsomt, langsomt. Heldigvis var det gamle menn som jogget, også, så jeg fikk gleden av å løpe forbi noen, likevel. Det er ikke verst å tøye ut med utsyn over Middelhavet og Jaga Jazzist på øret. Ipoden var fin å ha. Jeg kjenner meg fortsatt i en opplæringssituasjon med den. Jeg må huske å ta den med. Det er ikke noe som kommer helt av seg selv.

Vi bodde i Gamlebyen med utsyn over Place Rosetti og over disse smågatene:

Bildet er tatt et sjeldent stille øyeblikk. Stort sett var det mange mennesker i gatene. En flott lyd, et sus av mennesker i byen, åpnet seg når vi slo opp dørene til balkongen. Ellers er vel god mat, godt selskap og litt god vin også bra for helsa?

Da jeg kom hjem, bar det rett til hørselstest og jomen hadde ikke minstebarnet rett som har ertet meg med at jeg hører dårlig! Redusert hørsel, spesielt på venstre side, og stort sett de høye tonene. Legen mente det kunne skyldes cellegiften siden jeg ikke har noen spesiell arvelig komponent. Jeg ble tilbudt "hørselshjelp" som høreapparat åpenbart er omdømt til, men hadde behov for litt tid å tenke over denne nye situasjonen før jeg tok noen beslutninger. Så nå går jeg her og prøver å legge merke til at jeg ikke hører.

Prøveresultatene fra 19. april viste CA 125 på 18 og CRP under 0. Det siste er nok bra, men det første er ikke helt beroligende. Tallene etter operasjonen har gått fra 11 til 14 til 18. Neste CT skal være i juni, så jeg får ha is i magan til da. Tenker mye på det jeg har lest om 4 x 4 intervalltrening for å få bedret oksygenopptak, men vi får se om det blir mer enn tanker. Jeg er ikke så god på det som jeg synes er ubehagelig.

Energi

Jeg fikk ikke feber etter siste vaksine, men var matt og uten min "vanlige" (altså, vanlig de siste månedene) energi helt fram til reisen til Nice, hvor jeg sitter nå. Noen forkjølelsessymptomer, som hes og litt vondt i brystet, også. Her føler jeg meg pigg igjen, men det er jo heller ikke akkurat krevende å være ferierende. Avreisen gikk over stokk og stein siden alle flyreiser i Europa hadde vært kansellert i flere dager pga askeskyen fra Island. Jeg var så sliten mandag kveld at jeg var på vei inn i søvnen kl 2230 da Ingrid ringte og sa at flyet gikk neste morgen som opprinnelig planlagt. Opp av sengen og fram med kofferten! Og nå sitter jeg her og skriver litt før jeg skal ut på morgenturen langs Promenade des Anglais. Jeg prøvde meg på litt jogging i går, men gikk over til gange ganske raskt etter å ha kjent på asfalten.  Jeg må også ha ro til å kjenne havets meditative virkning og til å se på hus og mennesker, og det får jeg best når jeg vandrer. I går med Kaizers Orchestra på ipoden, takket være min yngste datter, det var en artig blandling musikk, hav og himmel.

Ny tur til Bordesholm

Nå har jeg hatt mange forskjellige reisefølger til Kiel og Bordesholm, og de gjør alle reisene svært forskjellige. Været og årstidene hjelper selvsagt også til. Denne gangen var det strålende vårsol ut Oslofjorden, så vi satt på dekk en stund før vinden blåste oss innendørs. Det fine vårvåret var ikke fullt så fint i Kiel, men det var deilig vårstemning ved innsjøen som ligger rett ved legekontoret i Bordesholm. Jeg fikk hyperthermi, varmebehandling, for hele kroppen den første dagen. Det likte jeg ikke noe særlig. Mine anlegg for klaustrofobi fikk litt for fritt spillerom etter en stund i en seng med vegger og tak. Varmen var så sterk at svetten bare rant, men det var ikke så ille som følelsen av å være innesperret. Heldigvis slapp jeg ut og ikke hadde jeg noen ettervirkninger. Tvertimot, reisefølget og jeg spiste sen middag på Carstens hotel og det var riktig hyggelig. Neste dag fikk jeg vaksinen, så tog vi toget til Kiel og satt i solen over en kaffe før vi gikk på fergen igjen. 

Nydelig reisevær denne veien, også. Her er solnedgangen fra kahytten.

Denne gangen fikk jeg ikke feber samme kveld, altså onsdag, slik jeg pleier, men jeg føler meg fortsatt litt matt (i dag er det søndag). Det er akkurat som mattheten ikke vil gå bort. Det sitter også "noe" og knurrer litt i brystkassen, så kanskje jeg har fått en slags forkjølelsesreaksjon. 

Fra Paris

Mine to reisekamerater blant grønne trær i Luxembourghaven. Det var ikke så varmt, så nesa renner (se under).

Den siste dagen hadde jeg tenkt meg på båttur på Seinen, men køen var så lang og solskinnet så deilig, så jeg satte meg på bredden og nøt livet i stedet for. Bildet gir bare et blekt gjenskinn av hvor deilig det faktisk var.

Og, jo da, vi så berømte bygninger og vi har bilder av dem, også, men dette får holde.

Turgåing i Paris

Det er helt klart at turgåing i Paris er et alternativ til turgåing i Vollen. Takket være yngste datters skritteller vet vi at vi gikk ca 17 km i går og det er jo ikke  kimse av. Det inkluderte også noen skritt på den fantastiske Lucian Freud utstillingen på Pompidousenteret. Skritt er skritt, det er ingen som teller hvor raske de er. Mange skritt har gått med til  å rømme fra turistansamlinger, også, for hele Europa er i Paris om dagen og de samler seg de samme stedene. I dag, for eksempel, i Versailles, som vi raskt forlot etter å ha sett hvor endeløse køene var. Da er det bedre å vandre langs Seinen og snuse inn vårlufta.

Bilder følger når jeg er hjemme hos ledningen min.