Fortsettelsen foelger her

Tysk tastatur til tross, her maa skrives! Foerst gikk ryggen, saa ble laptopen stjaalet. Det foerste gaar det heldigvis an aa gjoere noe med. Det siste tar politiet seg av, men jeg har ingen forhaapninger om at noen vil gi fra seg en airbook om de foerst har faatt kloa i en.

Kiropraktoren har gjort underverker. Hun var ung og uhyre dyktig. Det viste seg at hun er den eneste kiropraktoren i Berlin. Den andre som jeg fant paa nettet, er bare i Berlin en dag i uka og arbeider ellers i Leipzig. Skulle noen trenge en kiropraktor i Berlin, anbefaler jeg henne varmt. Vi har ikke funnet aarsaken til at ryggen kollapset, men den kan sitte et helt annet sted enn der smerten er, forklarte hun meg. Dessuten fant hun at jeg er stiv överst i ryggen og i hele höyre siden. Hun klemte og trykket og drog, og hjemme skal jeg ligge med en ispose paa det betente omraadet minst to ganger om dagen. Alt dette, dvs. to behandlinger og en ispose, gjoer at jeg naa kan sitte relativt avspent paa internettbutikken og skrive.

Soergelig med laptopen. Jeg hadde faatt en saa fin rutine med aa ringe over skype. For nesten ingen penger gikk det an aa ringe hjem. Naa som jeg er tre uker borte, var det veldig fint. Mobiltelefon blir saa avsindig dyrt, det vet jeg fra tidligere erfaring.

Alt i alt er Berlin-oppholdet blitt annerledes enn forventet. Ane er i midlertid i gjenge paa Künstlerhaus Bethanien, saa noe gaar etter planen. Det gaar bedre aa vaere paa Bethanien etter at varmen ble skrudd opp. Leiligheten blir nok ferdig en gang, men det tar sin tid. I dag skinner heldigvis sola!

Er kroppen en venn?

Er jeg og kroppen min virkelig ett? Akkurat nå kjennes det ut som om vi har helt forskjellige agendaer. Jeg vil fare rundt og få ting gjort, men ryggen min har sagt at det må jeg vente med til en annen gang. Et eller annet har skjedd på reisen til Berlin, for mitt vanlige problem med festet mellom bekken og ryggrad, har forsterket seg til det nærmest ulidelige, i alle fall til det invalidiserende. Hadde jeg vært hjemme, hadde kiropraktor Fuglesang straks fått en orden på det, men her har jeg måttet vente på time, og dessuten oppdaget at kiropraktikere er mangelvare. Nå har jeg heldigvis fått en time i dag. Leting på nettet har ført meg på sporet av en alvorlig diskusjon om godkjenning av kiropraktikere i Tyskland. Mange såkalte Heilpraktikere vil også være kiropraktikere, men det "ekte" kiropraktikerne synes ikke noe om det. Selv har jeg valgt uhyre konservativt, - den ene av de to "ekte" som finnes i denne millionbyen. Så får vi se hva som skjer. Så langt holder jeg meg oppe ved hjelp av smertstillende som gode venner bringer på døren. 

Siden denne bloggen handler om helse, eller jeg bør vel skrive sykdom, har jeg en fornemmelse av at fortsettelse følger.