fredag 29. januar 2010

Nå må jeg huske å fortelle litt igjen

Som så ofte før, blir jeg så opptatt av selve livet at jeg glemmer å oppdatere. Siden sist har jeg kommet i gang med treningen. Jeg har valgt å gå på partier som gir store utfordringer til min manglende evne til å sette samme trinn og huske dem, men kroppen har godt av strevet, likevel. Og i en alder av snart seksti gjør det ikke noe å få litt bedre grep om sine egen motvilje mot å være dårlig når "alle de andre" er flinke. Hehe.

Fastlegen mente at jeg "ikke skulle tenke på å arbeide mer". Det var en stor lettelse at hun ikke skulle presse meg til å jobbe. Sykelønnsdebatten som herjer media for tiden, setter sine spor. Livet mitt er krevende nok som det er, synes jeg. Hvis jeg skulle arbeide, også, ville jeg ikke klare å skaffe meg det overskuddet som er nødvendig for å mestre situasjonen. Så nå bærer det mot uføretrygd. Det er ingen ønskesituasjon, men jeg kan ikke se at det er andre alternativer. Legen tok seg for øvrig av kontakten med Nav, så jeg kunne bare sitte tilbake og slappe av. Fabelaktig! Etterhvert skal jeg fylle ut et søknadsskjema, men jeg skulle få beskjed når det blir nødvendig.

Apropos media, så henges jo Sykehuset Asker og Bærum ut for tiden. Jeg er så fornøyd med dette sykehuset at jeg ikke kan annet enn å synes at det er leit at det får så dårlig omdømme. Selv om det avdekkes alvorlige feil, er det jo ikke hele sannheten.

I går var jeg hos ortoptist og fikk fastslått at det er det venstre øyet som har problemer. Og jeg som hele tiden har trodd det var det høyre, for det har jo alltid vært det svakeste. Snakk om at fastlåste forestillinger styrer mennesket... I alle fall, en av musklene som skal holde øyet nede, er svekket, dvs. lammet, og da kompenserer de andre musklene med å trekke øyet oppover. Det kan gå over, men det kan også hende at det blir slik. I alle fall skal jeg nå få en brille som avhjelper det. Det er verst på nært hold og når jeg ser ned, så det er ikke merkelig at trappetrinnene svømmer eller at jeg faktisk kan se når jeg kjører bil.

Som om ikke dette er nok, går hunden også til behandling. Hun klarer ikke å holde hodet rett og får både kiropratikk, fysioterapi og akupunktur. Akkurat nå ligger hun og sover, neddopet med Valium for å få musklene til å slappe av. Måtte det går bra.

torsdag 21. januar 2010

Ikke så mye nytt

Oppholdet på FInnskogtoppen gav både energi og avspenning, og det var åpenbart synlig, for professor Fändrih kommenterte at jeg så mye bedre ut da jeg møtte ham i Kiel 15. januar. Han bad om å få tilsendt MR og CT fra Bærum sykehus, så det må jeg ordne. Ellers mente han at skjelingen godt kunne skyldes herpes, men akkurat hvordan vet jeg ikke. Jeg hadde vært hos dr. Frygd på Sandvika Øyelegesenter uka før og han hellet mer til en teori om at en liten blodpropp hadde forårsaket skaden. Han skulle sørge for at jeg blir innkalt til - hva heter det nå igjen? - en optometrist?. Denne prosessen skulle han påskynde og jeg skulle bare vente til jeg fikk brev i posten. Så her sitter jeg og venter. Foreløpig har jeg bare fått brev fra banken.

TIlbake til Kiel. Jeg fikk min vaksine, tok drosje til apoteket som jeg pleier og betalte både for det jeg kjøpte sist - uten å betale - og det jeg kjøpte nå. Utrolig tillitsfullt apotek. Alle disse kosttilskuddene jeg spiser, delvis på anbefaling av min ernæringspesialistvenninne og delvis på anbefaling av professoren i Kiel, koster en formue.

Jeg har ikke lagt om kostholdet til makrobiotisk som min venninne Ellen i USA, men hun sier at det viktigste er å droppe sukker og melk og det har jeg gjort. Dessuten skal man visst ikke spise egg, det synes jeg er verre. Ellen Emmerentze, som for øvrig ble syk i Kiel og har ligget med feber og influensa siden, tåler ikke hvetemel og skal også kutte ned på melken, så vi har gått over til soyamelk og soyayoghurt. Syrnet melk er OK for datteren og jeg fortsetter også mine frokoster med Biola blåbær. Livet skal jo være godt! Ellers spiser vi mye råkost og har det utmerket med det. Det hadde jeg aldri trodd. Mannen i huset blir mer og mer isolert i kostholdet sitt, men han bøyer neppe av for nymotens ideer. Heldigvis fanger han også fisk som alle har glede av.

tirsdag 19. januar 2010

Bok

Det hender at noen sier at jeg må gjøre bloggen til bok og nå har det skjedd igjen. Men det kan dere bare glemme, denne bloggen skal aldri bli noen bok. I alle fall ikke så lenge jeg bestemmer. Jeg ville ikke drømme om å skrive en bok om sykdom eller om å leve med sykdom. For meg virker det bare pretensiøst å tro at andre skulle ha noe å lære, enn si glede seg over, av det. Bloggen er laget for å informere underveis og det får holde. Jeg er ikke alltid så god til å informere løpende, men jobber med å skjerpe meg. SÅ kanskje kommer det en rapport fra siste Kielreise i morgen.

mandag 11. januar 2010

En god dag

Min gode nabo Heidi kjørte meg til blodprøve på Bærum sykehus i formiddag (skjelingen gjør at jeg ikke tør kjøre bil) og i ettermiddag ringte en begeistret dr. Valbø for å fortelle at CA 125 nå er på 11. Det betyr at den er der den skal ligge og at det ikke er tegn på kreftaktivitet i kroppen. Absolutt en god dag.

Hjemme igjen

Soloppgangen forgyller Oslofjorden i dag og er like fin som soloppgangen over høydedragene på Finnskogen. Vi har hatt deilige dager, virkelig deilige dager, på Finnskogtoppen Helsesenter, med en perfekt blanding av lett og god mat og trening. Ikke noe pes, alt var timet slik at vi kunne sige fra det ene til det andre og innimellom sige på rommet og lese eller sove litt. Turer ut i den vakre naturen ble det færre av, ettersom kulda har vært så sterk, men vi bant nå tørkle foran ansiktet og kom oss ut et par ganger. Hver dag har begynt med vanngymnastikk, akkurat det skulle jeg gjerne tatt med meg hjem. Og så har det gått slag i slag, mye avspenning og pusteøvelser i tillegg til ulike treningsformer som core, pilates, spinning etc. Jeg føler meg styrket og klar for å gå i gang med trening i hverdagen. Motivert på en helt annen måte enn før jeg dro. Ellen Emmerentze er glad og fornøyd og har vært godt reisefølge. Hun skulle delta på alt, så hennes mor, som er litt mer unnasluntrende, fikk ingen muligheter for å droppe ut...

onsdag 6. januar 2010

Rapport fra avenskegrensa

Rekonvalesenten og hennes yngste datter nyter livet på Finnskogen. Foreløpig ikke noe trekkspillmusikk, men masse god mat (husk å begynne måltidene med råkost) og trening. I går og i dag har vi begynt dagen med vanntrening og begge dager har det vært flere andre treningsopplegg som vi har vært med på. Jeg vil ikke påstå at formen er fantastis, men jeg har overlevd med god margin så langt. I kveld er jeg litt usikker på mprgendagen, for i dag har vi hatt styrketrening med vekter og da svei det i muskler båe her og der. I dag har det vært så kaldt at vi ikke har vært ute, Men det er veldig vakkert å se ut i vinterlandskapet.

mandag 4. januar 2010

Godt nytt år!

Nå har bloggen hatt juleferie og det har gjort bloggskribenten godt. Det har vært rolige dager, først med barna rundt jul og deretter nyttårsfeiring på vakre Bubakken i Hemsedal hos gode venner. Hjemme har jeg stort sett gått min daglige tur og på fjellet gikk jeg tre korte skiturer, men formen er virkelig dårlig. Mitt tempo på ski er, også på mine beste dager, ganske langsomt, men nå beveget jeg meg helt uten spenst og med tunga ut av halsen. Ikke annet å vente, sikkert. Heldigvis var det vanvittig vakkert i kulda, med masse snø. Skiløping gjør uansett godt for hele mennesket, det er noe med kombinasjonen av å bevege seg, vakkert landskap og luft som river, som er uovertruffen. Det var mellom minus 15 og minus 22 grader, så det var mange ullbukser og skjerf over nese og munn.

I romjula var det ikke mulig å finne en øyelege som hadde åpent, så jeg var hos optikeren for å se hva han kunne gjøre. Han beskriver skjelingen slik: Høyre øye ser 12 prismer høyere enn venster. I tillegg har synet på høyre øye endret seg. Skjelingen kan bare utbedres via briller, men hanbestilte nye kontaktlinser til meg, så jeg i det minste skal kunne se det som er mulig å se. I dag reiser Ellen Emmerentze og jeg på Finnskogtoppen Helsesenter en ukes tid og jeg håper jeg kan få time hos øyelege når jeg er tilbake igjen. Datteren og jeg skal spise sunt og trene oss opp. Jeg er spent på hva man kan få til på en uke. Etter at uka er over, håper jeg å komme i gang med opptrening "på ordentlig".