Ikke så mye nytt

Oppholdet på FInnskogtoppen gav både energi og avspenning, og det var åpenbart synlig, for professor Fändrih kommenterte at jeg så mye bedre ut da jeg møtte ham i Kiel 15. januar. Han bad om å få tilsendt MR og CT fra Bærum sykehus, så det må jeg ordne. Ellers mente han at skjelingen godt kunne skyldes herpes, men akkurat hvordan vet jeg ikke. Jeg hadde vært hos dr. Frygd på Sandvika Øyelegesenter uka før og han hellet mer til en teori om at en liten blodpropp hadde forårsaket skaden. Han skulle sørge for at jeg blir innkalt til - hva heter det nå igjen? - en optometrist?. Denne prosessen skulle han påskynde og jeg skulle bare vente til jeg fikk brev i posten. Så her sitter jeg og venter. Foreløpig har jeg bare fått brev fra banken.

TIlbake til Kiel. Jeg fikk min vaksine, tok drosje til apoteket som jeg pleier og betalte både for det jeg kjøpte sist - uten å betale - og det jeg kjøpte nå. Utrolig tillitsfullt apotek. Alle disse kosttilskuddene jeg spiser, delvis på anbefaling av min ernæringspesialistvenninne og delvis på anbefaling av professoren i Kiel, koster en formue.

Jeg har ikke lagt om kostholdet til makrobiotisk som min venninne Ellen i USA, men hun sier at det viktigste er å droppe sukker og melk og det har jeg gjort. Dessuten skal man visst ikke spise egg, det synes jeg er verre. Ellen Emmerentze, som for øvrig ble syk i Kiel og har ligget med feber og influensa siden, tåler ikke hvetemel og skal også kutte ned på melken, så vi har gått over til soyamelk og soyayoghurt. Syrnet melk er OK for datteren og jeg fortsetter også mine frokoster med Biola blåbær. Livet skal jo være godt! Ellers spiser vi mye råkost og har det utmerket med det. Det hadde jeg aldri trodd. Mannen i huset blir mer og mer isolert i kostholdet sitt, men han bøyer neppe av for nymotens ideer. Heldigvis fanger han også fisk som alle har glede av.