Følg på epost

onsdag 19. august 2009

Hjemme igjen

Feberen kom i går kveld, i god tid før jeg hadde tenkt meg på kino. Så da ble det kveld på rommet med boka Siri hadde lånt meg. Litt svett natt, men ingen feber da jeg våknet i morges. Jeg tok bussen ganske tidlig til flyplassen og spiste frokost der med Rita, som bor i nærheten. Deretter flyet hjem, så lokaltog til Oslo og middag med Ellen og Ruben. I sekstiden vaklet jeg inn i hjemmet til en glad hund og en glad mor. I kveld orker jeg ikke noe fornuftig, verken et bad eller en tur, men i morgen blir det nok vanlig fart.

tirsdag 18. august 2009

Institut für Angewandte Zelltherapie

I dag har jeg fått vaksinasjonen. Den skal inn i huden og ikke i vevet, men det gikk glatt. Deretter skulle han ta en blodprøve. Det gikk, som vanlig, ikke fullt så glatt, men det gikk. Blodprøven skal brukes til å kartlegge eggehviteprofilen min, noe som vil gjøre det lettere å sette sammen vaksinen på best mulig måte. Prøven skal sendes til et EU-laboratorium i Brüssel. Jeg skal komme tilbake for ny vaksinasjon om en måned. Da skal jeg også til en lege som skal varme opp vevet i magen (!). Ikke spør meg om forklaringen, men hvis vevet er varmet opp til 42 grader skal det være lettere å få prosessen med de dendritiske cellene i gang. Jeg er med på alt de foreslår, også når jeg ikke forstår hvorfor. Derfor skal jeg nå også i gang med å ta antibiotika mot Clamydia som jeg hadde en gang for en evighet siden.

Professor Fändrich var en vennlig mann som hadde overskudd til å interessere seg for pasienten sin og det er jo en god ting.

mandag 17. august 2009

Tyskland 2

Nå går det så fort at jeg knapt henger med i svingene. Jeg rakk såvidt hjem fra Tyskland, så La Boheme på Oskarsborg sammen med Astrid, tilbrakte weekenden med Sverre og resten av styret i Voksenåsen i Sverige før jeg nå sitter i et lite hotell i Kiel og venter på morgendagen.

Turen til Duderstadt var en opplevelse, for byen er en veldig vakker middelalderby som ser så overpittoresk ut at det er vanselig å tenke seg at det overhodet foregår noe så prosaisk som blodprøver der. Men dr. Nesselhut hadde tyve-tredve ansatte på laboratoriet sitt og flyr selv til New York en gang i måneden for å behandle pasientene han har der. Han holdt et langt foredrag for Hannore og meg, med masse eksempler på de mest forbløffende helbredelser og en hel del biokjemiske forklaringer. Jeg klarte å skjønne hva han sa, men derfra til å huske det, er et godt stykke. Imidlertid fanget jeg opp at det er en forbindelse mellom Clamydia og eggstokkreft som bør undersøkes. Det sitter, såvidt jeg forstod, rester av Clamydia igjen i cellene lenge etter en vanlig antibiotikakur. Dr. Nesselhut mente at Clamydia burde behandles langvarig med antibiotika, slik en gjør med tuberkulose. Han refererte til en kvinnelig forsker, Schneider, i universitetet i Ulm, - hun skal være ualminnelig skarp. Ellers er det de dendritiske cellene som skal i sving. Den store danske (leksikon) skriver om disse cellene: I deres primitive form bidrager de til den naturlige immunitet. De mere differentierede dendritiske celler kan præsentere et antigen for immunsystemets celler vha. de dendritiske cellers vævstypeantigener (Major Histocompatibility Complex, MHC), både MHC klasse I og MHC klasse II, sammen med såkaldt kostimulatoriske molekyler, så der udløses et meget stærkt immunrespons.
Denne egenskab søges udnyttet i udvikling af vaccinationsmetoder ved infektionssygdomme og immunbehandling af kræft. Dendritiske celler kan isoleres fra blod eller knoglemarvsceller, opformeres i cellekultur og ved genteknologiske metoder kodes til at udløse et kraftigt immunrespons, når de føres tilbage i organismen." Nemlig.

En sykepleier hentet blod ut av den ene armen min, sendte det gjennom en maskin som skilte ut noen bestemte monocytter (som ble samlet i en plastpose) for deretter å sende resten av blodet tilbake i armen igjen. 120 ml monocytter hentet de. Det var nok. I morgen skal jeg da få en vaksine som er laget av disse cellenesom ble samlet inn. Spennende.

Jeg skulle bli trett etter behandlingen, men det ble jeg ikke egentlig før neste dag. Uansett, Hannelore kjørte meg hjem til Bad Godesberg hvor jeg kunne slappe godt av. Men dr. Nesselhut sa "Ingen kaffe og ikke vin hver dag" så jeg skjønner at jeg må være mer avholdende enn når jeg er på besøk hos tyske venner. Slik sett er et billig hotellrom i Kiel helt uten fristelser.