Nå må jeg huske å fortelle litt igjen

Som så ofte før, blir jeg så opptatt av selve livet at jeg glemmer å oppdatere. Siden sist har jeg kommet i gang med treningen. Jeg har valgt å gå på partier som gir store utfordringer til min manglende evne til å sette samme trinn og huske dem, men kroppen har godt av strevet, likevel. Og i en alder av snart seksti gjør det ikke noe å få litt bedre grep om sine egen motvilje mot å være dårlig når "alle de andre" er flinke. Hehe.

Fastlegen mente at jeg "ikke skulle tenke på å arbeide mer". Det var en stor lettelse at hun ikke skulle presse meg til å jobbe. Sykelønnsdebatten som herjer media for tiden, setter sine spor. Livet mitt er krevende nok som det er, synes jeg. Hvis jeg skulle arbeide, også, ville jeg ikke klare å skaffe meg det overskuddet som er nødvendig for å mestre situasjonen. Så nå bærer det mot uføretrygd. Det er ingen ønskesituasjon, men jeg kan ikke se at det er andre alternativer. Legen tok seg for øvrig av kontakten med Nav, så jeg kunne bare sitte tilbake og slappe av. Fabelaktig! Etterhvert skal jeg fylle ut et søknadsskjema, men jeg skulle få beskjed når det blir nødvendig.

Apropos media, så henges jo Sykehuset Asker og Bærum ut for tiden. Jeg er så fornøyd med dette sykehuset at jeg ikke kan annet enn å synes at det er leit at det får så dårlig omdømme. Selv om det avdekkes alvorlige feil, er det jo ikke hele sannheten.

I går var jeg hos ortoptist og fikk fastslått at det er det venstre øyet som har problemer. Og jeg som hele tiden har trodd det var det høyre, for det har jo alltid vært det svakeste. Snakk om at fastlåste forestillinger styrer mennesket... I alle fall, en av musklene som skal holde øyet nede, er svekket, dvs. lammet, og da kompenserer de andre musklene med å trekke øyet oppover. Det kan gå over, men det kan også hende at det blir slik. I alle fall skal jeg nå få en brille som avhjelper det. Det er verst på nært hold og når jeg ser ned, så det er ikke merkelig at trappetrinnene svømmer eller at jeg faktisk kan se når jeg kjører bil.

Som om ikke dette er nok, går hunden også til behandling. Hun klarer ikke å holde hodet rett og får både kiropratikk, fysioterapi og akupunktur. Akkurat nå ligger hun og sover, neddopet med Valium for å få musklene til å slappe av. Måtte det går bra.