lørdag 10. juni 2006

Rapport fra solsenga i Vollen

Jeg har fått diagnosen svulster på eggstokkene og nederst i bukhulen. Øverst i bukhulen fant han ingenting. Dagnosen fikk jeg 31. mai på Bærum sykehus. Jeg skal behandles av Radiumhospitalet hvor jeg har time 19. juni på gynekologisk poliklinikk. Dette er de såkalte harde fakta. Men hvordan kom jeg dit?

1. juni var innleveringsdato for hovedfagsoppgaven jeg har skrevet om "frivillighetens læringslandskap". Ettersom oppgaven var større enn jeg hadde forventet og tidsplanen var stram har jeg i april og mai vært så ensporet jeg har kunnet. Jeg har simpelthen konsentrert meg om å skrive og bli ferdig. Samtidig har jeg klaget litt til Ellen Emmerentze over at meg syntes magen min vokste (men tenkt at det kanskje slik å bli eldre og at jeg må finne meg i det). Når Ellen og jeg tenker tilbake, mener vi at jeg begynte å klage over det en stund før påske. Da opdaget jeg også at jeg hadde små blødninger fra underlivet og bestilte time hos fastlegen. Men time fikk jeg først i slutten av mai. Dessverre oppdaget jeg først rett før jeg skulle til Polen på jobb 21.-26. mai at legetimen kolliderte med denne reisen og fikk da ombestilt legetimen, men først til 7. juni. Jeg følte meg ikke syk, men ville ha en sjekk.

Rett før jeg dro til Polen var jeg plaget med luftsmerter i magen, men ettersom jeg er vant til litt uregelmessig avføring pga hyperthyroidea-tilstanden min, la jeg ikke så stor vekt på det. I Polen følte jeg et ubehag ved at buken var ubevegelig når jeg skulle røre meg. Jeg begynte å føle at noe var feil. Da jeg kom hjem var jeg ganske dårlig og i løpet av den siste helgen i mai ble jeg markant mye dårligere. Slik har jeg aldri følt meg før! Mandag morgen var jeg på plass på legekontoret i Vollen for akuttime og deretter gikk alt egentlig ganske fort. Gynekolog Kristin Ramm gjorde meg oppmerksom på alvoret tirsdag og onsdag var det bekreftet diagnose på Bærum Sykehus. Da var Ane på vei fra Berlin og Siri og Haakon på vei fra Oxford. Torsdag morgen var alle mine rundt meg. Det var en helt fantastisk følelse å være omgitt av så mye kjærlighet!

Plagene i buken skyldes at det legger seg væske i bukhulen, forårsaket av svulstene. Disse plagene ble verre og jeg fikk smertestillende av gynekologen (som har vært helt fantastisk og stilt opp på alle døgnets tider for oss alle!). Men så begynte jeg å kaste opp, hadde mye kvalme og mistet matlysten. Eva, min tyske venninne som er her på sommerferie og som er sykepleier, mente at jeg skulle be om å få tømt buken. Jeg ante ikke at man kunne det, så jeg er Eva evig takknemlig for at hun var her og sa det. Gynekologen bekreftet at dette lot seg gjøre og i pinsen var jeg en natt på Bærum sykehus etter at de simpelthen hadde laget et lite hull i bukhulen, satt i en tynn plastslange og tømt væsken ut i en plastpose. To liter om kvelden og en liter neste morgen. Etter det har formen vært veldig bra. Jeg har fått noen piller som skal ta kvalmen bort og det har gitt meg matlysten tilbake. Eva sier at min jobb er å samle krefter så jeg ligger på solseng og lar meg varte opp av alle mine kjære. Jeg har (nesten) abdisert fullstendig, men peser mine døtre litt med noen hageprosjekter det hadde vært så kjekt å få gjort!

Vi er frustrert over at det tar så lang tid å få plass på Radiumhospitalet og har ringt og snakket med mange personer der, men foreløpig uten resultat. Jeg kan imidlertid forsikre om at jeg er ved godt mot, nyter livet og tar en dag om gangen. Alle klisjeer om at livet endrer seg og det samme gjør perspektivet på livet, virker fullstendig riktige... Jeg er begeistret tilskuer til hver eneste blomst som åpner seg, hver eneste fugl som flyr og hvert eneste barn som bader. Tenk det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar