Alle vil gjerne høre at det går framover. Jeg kan forsikre at det går framover, men farten er langsom. Det er som det skal være. Det tar seks til åtte uker å komme seg etter en operasjon som den jeg har gått gjennom. Noen påstår at det tar et år(!) å komme seg ordentlig, men så langt er ikke mitt tidsperspektiv. Jeg nyter at jeg kan komme meg ut og gå, jeg nyter å rydde i skapene og jeg har til og med pusset sølv! Aktivitetsnivået er ikke høyt og slett ikke fort, men jeg synes at livskvaliteten er høy. Gleden over å kunne noe er langt viktigere enn mismot over det jeg ikke makter. Kanskje jeg til og med gradvis kommer meg gjennom kjøkkenskapene og avanserer inn i kjelleren med mine oppryddingsprosjekter!
Bittelite grann jobb har det også blitt til. Det er små munnfuller av gangen, men utrolig hyggelig.
I dag skal jeg i Truls sin begravelse. Astrid var her en tur i går. Jeg har ikke lyst til å si mer enn det. Det hadde vært feil å ikke nevne det, men kanskje er det også feil å ikke si noe mer enn disse rene fakta. Gi meg tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar