Kontrollen ble gjennomført av legen som i høst sa til meg at jeg kunne være optimist. Da hun nå hadde lest Radiumhospitalets beskrivelse av behandlingen, var hun enda mer sikker på at det var riktig. Behandlingen har vært en suksess. Cellegiftkurene før operasjonen har ført til at kreftcellene skrumpet og lot seg fjerne under operasjonen. Det var ikke kreftceller i noen av de åtte lymfekjertlene som ble fjernet. Cellegiftkurene etter operasjonen skulle sørge for at evt kreft i lymfesystemet ble fjernet om jeg forstod henne rett. I alle fall er konklusjonen at både blodprøveresultatet og ultralydundersøkelen viste at alt er normalt. Herlig.
Jeg hadde på forhånd "oppdaget" at jeg ikke hadde ordnet med legetime for fortsatt 50 % sykemelding. Da skjønte jeg at det simpelthen er fordi jeg føler meg frisk. Jeg gjør det. Jeg tør til og med å bruke ordet. Selvsagt skjønner jeg at det ikke nødvendigvis er en permanent tilstand. Tilbakefallsjansene er statistisk størst mellom 6 og 18 måneder etter behandling, så jeg har fortsatt spennende tider foran meg. Men akkurat nå føler jeg meg altså frisk og det har jeg tenkt å nyte for alt det er verdt. Legen sa for øvrig også at sjansene for tilbakefall blir mindre jo lengre tid det går etter behandlingen.
Ute smelter snøen, tjelden har kommet og Sverre har funnet den første blåveisen i skogen. Mye å glede seg over. Vårluften er til å spise. Armen som er uten gips, er på lag med meg. Jeg falt ned fra en stige da jeg klippet pæretreet sist søndag, så litt action er det fortsatt her, men den er i det minste selvlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar