Jeg holder for tida høyt tempo (til meg å være) med møter i København og Helsingfors. Dessuten har vi vært på Sardinia i høstferien. Jeg er satt opp til kontroll i begynnelsen av november og jobber så mye jeg bare orker fram til den tid. Det er jo ikke godt å vite hva som kommer etterpå, dvs. det er bare to alternativer: Enten skal jeg ha mere behandling eller så få jeg tre nye måneder "behandlingsfri". Gjett hva jeg ønsker meg!
Da jeg var på Radiumhospitalet 14. juli, sa de der at jeg skulle til kontroll på Sykehuset Asker og Bærum som tidligere. Ettersom jeg ikke hadde fått noen innkalling, ringte jeg Bærum før høstferien. De hadde ikke hørt noe om det, ble det sagt. Heller ikke kunne jeg få time hos min favorittlege. Da skrev jeg en mail til henne og spurte om jeg kanskje likevel kunne komme til henne og heldigvis sa hun ja, "det er jo avtalen". Så det lønner seg å ta saken i egne hender. Men forunderlig hvor dårlig kommunikasjonen mellom sykehusene kan være.
Hjertespesialisten fortjener ros! Hun gav meg telefonnummeret sitt, så jeg kunne ringe og få svar på undersøkelsens resultater. Lappen med telefonnummeret forsvant for meg. Da hun ikke hørte fra meg, ringte hun og la igjen beskjed på telefonsvareren min. Hun hadde snakket med hjertespesialisten som gjorde undersøkelsen i vår og som mente at hjertet var svekket. Nå var de enige i at hjertet var i god form og også hadde vært det den gangen. Jeg skal til kontroll igjen i midten av november, bl.a. for å se om det er endringer der hjerteklaffene lekker. Hun viste meg hjertefunksjonene på "ultralydfilm" da jeg var hos henne, - det var både spennende og instruktivt. Nå vet jeg hvordan disse lekkasjene ser ut. Det virker ikke dramatisk, men noe blod lekker tilbake i det hjertekammeret som blodet kommer fra når det pumpes inn i nytt hjertekammer. Hjertespesialisten fortalte også at thyroxinverdiene mine er normale. Stikk i strid med min egen antakelse om at jeg hadde fått tilbake hyperthyriodeaen (overproduksjon av thyroxin), er alt i orden. Litt merkelig at jeg skal ha feiltolket kroppen slik, men det har jeg tydeligvis. På min venninne Bentes 60-årsdag banket hjertet mitt så voldsomt at det overdøvet hele festen, - slik kjentes det i alle fall ut. Men det har vel en annen forklaring.
Jeg har begynt med yoga og det er svaret på det meste. Ingen over, ingen ved siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar