Hjemme igjen enda en gang

Jeg forlot et glatt og snekledd Berlin med toget til Hamburg og Kiel. Hele Nord-Tyskland var snedekket, hvite flater med grafiske, sorte trær som tegninger her og der. Vakkert og ensformig på en gang. I Kiel sjekket jeg inn på et annet billighotell enn det jeg pleier å bo på og drosjet videre til sykehuset. Professor Fändrich har begynt å snakke om at vaksinene kanskje kan taes sjeldnere, men jeg vil gjerne se situasjonen stabilisert før slike beslutninger vurderes. Etter vaksinen drog jeg ned i byen til hyperthermi og sov som en stein med plate på magen en times tid. Temperaturen var oppe i 43 grader, så måtte alle kreftceller dø en varm og ubehagelig død!

Kvelden på hotellrommet ble tilbrakt i fullt ullundertøy og strikkejakke under to dyner. Heldigvis har jeg nå blitt venner med nobelprisvinneren Herta Müllers skrivestil, så jeg leste bok og skalv og frøs. Det går greit, for jeg vet jo at det er borte neste dag og dessuten legger jeg meg simpelthen tidlig til å sove.

Neste morgen hentet jeg bilen på verkstedet og handlet mat og drikke før jeg tok fergen hjem igjen. Det var deilig å være litt alene. Selv om fredagskveld på Kielfergen ikke akkurat er synonymt med alenehet, går det fint å være alene for seg selv midt oppe i alle menneskene. Akkurat det liker jeg godt.

Det er flott utsikt fra 15. etasje foran i Kielfergen. Tyske vinterturister speider her over Indre Oslofjord i nitiden om morgenen. Solen skinte og det var virkelig vintervakkert.

Jeg måtte ut en tur på dekk og fotografere isen. Mønstrene endrer seg hele tiden. Fascinerende.

Etter at jeg kom hjem, har det vært travelt, i grunnen. Heldigvis har det blitt tid til litt trening og et par skiturer, også. Det har egentlig første prioritet, men er vanskelig å prioritere når den trådløse rooteren ikke vil mer osv. Hverdagslivet innhenter en fort. Men det har vært deilig å komme ut på ski.