Det har vært noen aktive uker. Jeg har vært i København og på Vest-Sjælland sammen med min yngste datter og på Lillehammer, begge deler som ledd i prosessen med å overføre prosjekter til andre. Nå er jeg prosjektfri og 100 % på rehabiliteringspenger, noe som medfører at jeg får 8000 kr i måneden utbetalt. Enda godt jeg har felle økonomi med min gode mann.
Begge reisene var gode opplevelser. Min yngste og jeg fikk sett litt av København sammen, selv om vi ikke rakk å få med oss Glyptoteket som planlagt, og vi hadde et svært hyggelig opphold på landet hos familien. Det er rart å se Danmark snødekket, vi gikk søndagstur til flere familiemedlemmer over jordene i dyp snø, nesten uvirkelig å se landskapet slik når en vet at det ellers forekommer så sjelden.
Den yngste skulle på vinterferie på Otta, så hun kjørte med meg til Lillehammer og ble med på besøk til bror og svigerinne der. Det er altfor sjelden vi sees, så det var godt å se dem. Da hun var reist videre med toget, overnattet jeg hos gode venner. På hjemveien brøt bilen sammen ved Eidsvold, så den står nå på verksted på Jessheim.
Ulempen med reisingen er at det blir mindre fysisk aktivitet. Denne uka har jeg bare gått noen få turer på beina. Treningstilbudene mine følger skolenes vinterferie. Det skal bli fint å komme på fjellet og gå litt på ski. Vi skal ha med engelske venner, bl.a. en ungdom som aldri har opplevd skikkelig vinter før. Og skikkelig vinter får vi jo kalle dette.
I går fikk vi oss en ordentlig forskrekkelse ettersom datter Siri og hennes Haakon befinner seg i Chile. Akkurat hvor var jeg ikke klar over, men takket være svigerfamilien fikk vi relativt raskt brakt på det rene at de var i god behold. Siri ringte i går kveld, også, heldigvis. De er i Valpairaiso, høyt over områdene der en eventuell tsunami vil slå inn. Det er påfallende hvordan slike katastrofer, som endrer livet til så mange mennesker, kommer nær når ens egne er involvert.
Uka etter skiferien, dvs. 10.-12. mars, skal jeg til Kiel igjen, denne gangen sammen med en god, gammel venninne som i sin tid gikk på kunsthøgskole der. Det blir veldig hyggelig å få litt tid sammen med henne.
Hei igjen, gode venninne.
SvarSlettTakk for dine to siste blogger, fint å følge med deg. Ja, måtte de cellene gå dukken nå i tur og orden!!! Vi satser på det, og det virker som om legen din også er optimistisk!!!! Skiføret lokker, solen skinner, ha en riktig fin uke på fjellet. Hva i himlens navn er det med bilen nå igjen da? Var ikke den til rep? Garanti??? Ikke gi deg. Klem Lise i vakker marssol!