Følg på epost

onsdag 6. juli 2011

Onsdag etter tirsdag

Før jeg skulle til kontroll kl 14 i går, var jeg til ultralyd. Det viste seg at legene ville se om det lå lesjoner (legeord for svulster) så nær huden at det ville være mulig å hente en biopsi uten kirurgisk inngrep. Biopsien trengs for å undersøke hvilke, om noen, cellegifter som kan virke på min kreft nå. Det viste seg at det må et kirurgisk inngrep til, og et aktuelt sted på magen ble lokalisert ved at legen stakk en nål inn gjennom bukveggen og hentet ut noen celler for å se om de inneholdt kreftceller. Det gjorde de. På ultralyd var det en utrolig omsorgsfull sykepleier og en åpenbart dyktig lege. Det er så fint å møte omsorgsfullt personale.

Lege Janne Kærn hadde ordnet det slik at hun tok min polikliniske time enda hun ikke hadde poliklinikk. Det er også noe å være takknemlig for. Vi ble enige om å gå videre med å ta inngrepet som er nødvendig for biopsien. Kreften har nå spredd seg flere steder i kroppen, bl.a. til leveren, men hun mente at det "bare" var små lesjoner. Hun foreslo at jeg skulle ta Avasthin, og da jeg sa at jeg trodde at antiangiogenesemedisinene ikke hadde svart til forventningene, viste hun både til et studie og til egen klinisk erfaring. Jeg ser at jeg har skrevet at hun var skeptisk til Avasthin i en tidligere blogg, men det virket ikke slik i går. Avasthin lar seg åpenbart kombinere med vaksinene, også, som hun fortsatt var optimistisk til virkningen av. Hvis ikke det setter seg svulster i vitale organer, burde jeg kunne holde en stund til! Men blir du gul, sa hun, da kan det gå nedover fort.

Vi snakket en del om plagene ved anal inkontinens, men det var tydelig at de (legen og sykepleieren) ikke visste noe om hva som kunne gjøres med det, utover stomi. Men stomi kan først ordnes åtte uker etter avsluttet stråling, så det er først aktuelt etter midten av august. Skal det gjøres, bør det gjøres på Radiumhospitalet, mente Janne Kærn. En venninne av meg har tipset om at Universitetssykeshuset i Tromsø legger inn en slags pacemaker ved anal konsistens og at det dessuten finnes en "propp" som skal hjelpe. Jeg må prøve å finne ut av dette med "proppen". Ettersom ettervirkningene av strålingen også innebærer diare og slim, har jeg noen interessante uker foran meg. Det er ubehagelig med så mye luftsmerter og det er vanskelig å finne et kosthold som  gir nok næring uten samtidig å sette for mye fart i systemet.

Min gode datter etterlyste en palliativ enhet som kunne hjelpe meg med bl.a. ovennevnte, og da viste det seg at landets beste skal befinne seg på Bærum sykehus. Det hadde vært greit om  noen hadde gjort oppmerksom på tidligere, kanskje, men nå vet vi i alle fall at jeg skal be om å få komme dit, så  kan de forhåpentligvis hjelpe med å finne en "propp".

Oppsummeringen var at det fortsatt er mulig med en realistisk optimisme.

5 kommentarer:

  1. Takk for utfyllingen til sms'en, som jeg fikk i DK. Vi kom hjem i går, og i dag fant jeg en mer utfyllende, OG realistisk OPTIMISTISK info. BRA, Trine. TAKK. Håper at ferieuken har vært nogenlunde god for deg og magen, og at du kan ta til deg næringsstoffene, jeg ser det som en utfordring. Proppen må de evt. finne ut av, og Bærum burde jo vite noe om dette, vel? Stå på, gode venninne!! Vet du ikke liker å høre det, men du er faktisk VELDIG flittig og arbeidssom til å være syk!! Stay on these roads!!! Klem Lise i Lia.

    SvarSlett
  2. Hei igjen. Var innom hos dere med IKON-brosjyren, og der var det et vidunderlig vakkert rekeselskap a la Skagen oppe i hagen. Jammen fikk vi også nydelige reker av Siri, de hadde tint så mange! Så nå er det snart rekeselskap her i Lia også, for to. Snille er dere alle!!!!
    Mor Ellen var brun og blid, og med sitt sterke ansikt, gode smil og hatten, var hun et flott syn. Håper at dere koser dere, og at magen din er litt grei innimellom!!Gleder meg til å se deg neste uke. Klem Lise.

    SvarSlett