Det går langsomt framover. Været har vært på min side, så jeg har tilbrakt mange timer i solstolen og sett på fjorden, sovet litt, lest litt, snakket litt med døtre og mor. To daglige turer til postkassen og en tur i grønnsakshagen og på stranden er hva jeg fysisk har utrettet. I tillegg til heleprosessen, får jeg vel si, for den krever jo sitt av kroppen.
I dag har jeg prøvd å skrive om erfaringene fra sykehuset. Det foreløpig mest markante er at jeg ikke husker noe fra operasjonsdagen, hverken før eller etter. Ane kan fortelle at jeg har snakket med henne, sammenhengende til og med, etter operasjonen onsdag, men det har jeg ikke noen erindring om. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke ville klare å huske stort av legesamtalen dagen etter operasjonen mens samtalen foregikk. Vi snakket helt utmerket sammen, men det var likevel som om samalen foregikk et sted litt utenfor meg. Dagen etter operasjonen er pasienten så omtåket - for det kan da ikke bare være meg? - at det kan være grunn til å spørre om det er et fornutigste tidspunktet å informere på. Hvis legene hadde hatt så god tid at de kunne informere flere ganger, ville det ikke være noe problem, men slik er det jo ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar