Gynekolog Kristin Ramm så meg inn i øynene, sa "du har en stri tørn foran deg" og gav meg diagnosen. Det var 28. mai. For første gang i sykdomsprosessen gir jeg henne rett. Jeg innrømmer gladelig at jeg synes denne operasjonen har vært - og er - en stri tørn. Men i dag har jeg i det minste kommet hjem. Det er deilig å tusle rundt i sitt eget.
Jeg har gjort meg mange erfaringer og tanker i løpet av denne uka jeg har vært på sykehuset. Dem kommer jeg tilbake til etterhvert som jeg får lyst og ork til å skrive dem ned. Foreløpig må det rekke med en kort oppsummering: Operasjonen er vellykket. De har fjernet livmor, eggstokker, fettforkledet (som jeg ikke visste jeg hadde, men som ligger ved tykktarmen), blindtarmen og to lymfeknuter. I løpet av et par uker vil vevsprøver vise om kreften hadde spredd seg til lymfen. I begynnelsen av neste uke skal det tas en CT på Bærum sykehus for å dokumentere status etter operasjonen. Deretter går jeg i gang med tre nye cellegiftkurer. Er jeg heldig, slipper jeg med det i denne omgang.
Så bra at det gikk fint med operasjonen. Jeg følger med deg og håper dette går bra. Masse hilsen fra Lotte
SvarSlettKjære Trine, jeg har slått opp bloggen din hver dag i det siste og håpet å finne en hilsen fra deg. Med det du har gjennomgått i det siste er det lett å forstå at du måtte ha litt tid, og desto mer gledelig at du deler med oss denne gangen. Lykke til i tiden framover, Mari
SvarSlett