Nå feiler jeg snart ingenting. Thyroxinnivået er normalt, så jeg er medisinfri. Øynene har det bra og jeg gleder meg til jeg skal få tilpasset nye briler og linser. Jeg ser utmerket på nært hold, men ikke på fjernt.
Armen er ganske grei å ha med å gjøre. De siste dagene har den vært med til Estland. Den syntes det var litt vanskelig å finne en god hvilestilling i hotellsengen, så det var godt å få en natt i egen seng. Den kunne brukes til å skrive på tavla på møterommet. Visse gamle lærervaner er det vanskelig å legge av seg.
Vel hjemme får jeg vite at Ole Petter er død. Han gikk i en parallellklasse på Asker Gymnas og var nær venn av Astrid. Det er ikke lenge siden vi var et lite "kreftfellesskap" på tur langs strendene i Vollen, men nå gikk det ikke lenger. Astrid har mistet både mann og god venn i løpet av noen måneder. I morgen skal vi ut i den friske luften og puste litt, på nok en tur langs strendene. Da tar vi ham med i tankene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar