Dagen etter at det andre øyet var operert, falt jeg på snødekket is og brakk håndleddet. Høyre hånd, selvsagt. Så nå er tempoet saknet enda litt. Ikke at en brukket arm er så mye å bry seg om, men det er jo enkelte ting som blir litt mer kompliserte. Garderoben må hjemsøkes på jakt etter klær med vide ermer, for eksempel. Matlaging krever litt ekstra fantasi når en verken kan åpne bokser eller hakke, skjære eller klippe. Venstre hånd er langt bedre enn sitt rykte, viste det seg heldigvis, men ikke så sterk som høyre. Jeg har til og med en slags venstrehåndshåndskrift.
Heldigvis har jeg arbeidsoppgaver som lar seg løse hjemmefra, kombinert med møter (der andre skriver referat!) og enkelte reiser. Akkurat nå er jeg kommet hjem fra fire dager i Estland etter et tankevekkende møte med en sliten, liten by midt i landet. Der var det langt fra høy boligstandard selvom hotel og høyskole, der vi hadde prosjektmøte, var nydelig istandsatt. Et besøk i tekstilsamlingen til en estisk tekstilkunster var som å være i en tekstilens himmerik!
Vel hjemkommet får jeg vite at nok en venn har gått bort, også han i kreft. Det er ikke lenge siden han kom hit til Vollen og gikk tur med Astrid og meg. Da gledet jeg meg over at jeg skulle bli ordentlig kjent med ham, for det hadde jeg egentlig ikke vært da vi var unge. Men slik ble det ikke. Det er bare å innse at vi nå tilhører dødsannonsenes generasjon. Hører dere meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar