I dag har jeg tatt blodprøvene som skal fortelle om det er utvikling av kreften eller ikke. Jeg var på Bærum sykehus for å ta gipsen, likevel. Selve legebesøket er på den fine datoen 8. mars. Altså kreft-møtet, for i dag var det også legemøte, men det handlet bare om håndleddet. Det er forbløffende ubehagelig å være uten gips. Bevegeligheten i håndleddet er veldig redusert og må trenes opp, så jeg har fått noen øvelser jeg må gjøre. Ellers må jeg regne med at bruddet vil være merkbart i et års tid. Oj.
Jeg feiret ved å kjøre bil og handle mat, men begge deler var litt mer ubehagelig enn forutsett. Likevel var det fint å gjøre noe så alminnelig igjen.
I går ble jeg spurt om jeg fortsatt var gift med Sverre, siden han ikke har vært nevnt i bloggen. Det er jeg. Ingen grunn til engstelse for forandring på den fronten. Sannsynligvis har Sverre vært lite nevnt i bloggen fordi det først og fremst har vært døtrene som har vært med på lege- og sykehusmøtene. Sverre har nok vært glad for å slippe å gå altfor tett inn i sykdomsforløpet. Det har vært nok å vite at jeg var alvorlig syk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar