Takket være akupunktøren, som jeg har vært hos flere ganger, har jeg hatt noen fine dager. Det er selvsagt ikke sikkert det er hennes fortjeneste at energien har vært normal, men jeg velger å tro det. Hun er overbevisende, simpelthen. Jeg har puslet rundt og gjort klart til fest og til leieboernes innflytting. Regnet har baljet ned, men jeg stoler på yr.no som sier at det blir sol på søndag.
De første gjestene kom i går og er klare for morgenbadet i dag. Det beste med å lage fest er å ha folk boende over flere dager, å gjøre praktisk arbeid sammen og å oppsummere sammen når alt er over og stemningen er laber og fornøyd. Det har jeg alltid ment. Det er ikke annerledes å bli seksti, men utholdenheten er dårligere. Jeg er den første til å gå i seng om kvelden, tatt av gjespen. Og dermed også førstedame ut av senga slik at jeg kan sitte her og skrive litt nå.
Mandag overtar kreften igjen perspektivet. Da skal jeg til lege på Bærum sykehus og dagen etter blir det vel cellegift igjen, i alle fall dersom blodverdiene er høye nok. Ikke akkurat en uke å glede seg til, så det gjør jeg ikke heller. Kanskje jeg kan være heldig og få noen skravlebesøk. Det hjelper alltid.
Tenker masse på deg, Trine. Du er kjempetøff! Klem fra Sigrid
SvarSlettVil sende en klem, jeg.
SvarSlettDu kjenner meg ikke, men... håper det er ok likevel.
Takk for positiv info, ja jeg så du var sprek i går. NÅ er det viktig at du overlater så mye som mulig til de av oss som har fått litt ansvar for festen. DEN blir stålende og full av kultur og mening, som du selv. Gleder oss stort til å stille ut din produksjon, bare det dusjforhenget av bæreposer med kunstmotiv, som du lagde, og regnfrakken av Marimekko voksduk, det er bare Trine det!!Du ringer og jeg kommer, neste uke ved behov!! Lødagklem Lise.
SvarSlett