Trett

Jeg har vært veldig trett etter cellegiften denne gangen. I forgårs dro jeg til en akupunktør i håp om at hun kunne gjøre noe med det og det ser det ut til at hun har klart, for nå kjennes energien mer normal ut. Jeg har også kommet i gang med sprøytene, men husket ikke hvor ofte jeg kan ta dem, så jeg måtte sende en mail og spørre før jeg turde ta flere. Nå er den hyppigheten på plass, så da er det bare å fortsette. Å sette sprøyter på seg selv opplever jeg som veldig privat og det har ikke vært mye privatliv her i det siste, men mange gjester, ferierende mann etc. Gjestene har for øvrig vært utmerket, de har jobbet i hagen og laget middag og mer kan en vel ikke forlange, snarere mindre, skulle jeg tro. Likevel har jeg ikke følt meg helt alene og privat med mine sprøytespisser.

Det har vært mange morgenbad og turer, også, men som sagt, energien har ikke vært på plass. Mange av mine ambisjoner om ting jeg skal ha gjort til festen 15. august eller til leieboerne flytter inn 20. august, må jeg følgelig skrinlegge. Det er jeg heldigvis god til. Verden går jo videre om det ikke blir nye gardinstenger.