Ute og flyr

Jeg får litt skjenn for at jeg ikke skriver ofte nok, men selv har jeg problemer med å forstå hvor morsomt det kan være å følge disse opp- og nedturene som en kreftsykdom medfører, i årevis? Morsomt er kanskje ikke det mest velvalgte ordet, interessant hadde vel passet bedre. Men det må da være flere enn meg som blir lei?

Uansett, kombinasjonen av god medisinering og akupunktur har gjort susen. Jeg har det veldig bra og er selvsagt strålende fornøyd med det. Evalueringen på Radiumhospitalet, riktignok uten fersk CT, var entydig: Tumoren(e) krymper igjen. CA 125-verdiene er halvert og en underlivsundersøkelse bekreftet inntrykket av at "kulen" har minsket i størrelse. Vi går videre med tre nye kurer etter samme mønster og evaluerer igjen i november eller desember. Nå vet jeg i alle fall noenlunde hvordan høsten blir. Kanskje jeg kan få til drømmeturen min til New York i november?

Immunterapistudiet lar seg vente på, fikk jeg vite på Radiumhospitalet. Det gjør kanskje ikke så mye, ettersom professor Fändrich mener vi skal fortsette med vaksinene vi bruker nå, siden evalueringen viser at akkurat denne kombinasjonen cellegift og vaksine fungerer. Never change a working medication, heter det kanskje. Dermed blir det flere turer til Kiel og flere penger som farer gjennom luften, ut av vårt liv, også i høst. Fändrich drar til Kina for å bygge opp en enhet der, men kommer til å følge meg opp når han er i Tyskland. Selve vaksineringen vil bli gjort hos den antroposofiske legen i Bordesholm. Der fikk jeg også hyperthermi, dvs. varmebehandling, da jeg var der nå. Det er ikke noe for meg å ligge stille og bli varmet opp, så jeg er ganske stolt av at jeg holdt ut fra en utgangstemperatur på 37,1 til en sluttemperatur på 38,6. Jeg håper virkelig at kreftcellene tok skrekken av varmen.

Ellers kan jeg berette at Knausgård 5 holder akkurat (minus de siste tjue sidene) til to dager på reisefot i Europa. Flytoget kom for sent, så mange mennesker rakk ikke flyene sine, deriblant også jeg. Det førte til en dag på farten i Europa. Da jeg endelig satt på flyet til Frankfurt som skulle føre meg til et Hamburg-fly hadde piloten mistet kaffekoppen sin i dashbordet og alt måtte tørkes og etterses. Vi rakk Hamburgflyet med et skrik og kom selvsagt fram uten koffert. Men servicen var glimrende: Kofferten ble levert på hotellet i Bordesholm før jeg hadde falt i søvn. En slik dag med Knausgård gikk glimrende, men uten hadde det vært verre.