Cellegift

Det er tydelig at det finnes et bilde om at det å FÅ cellegift er fælt, men sannheten (min) er at det er ganske hyggelig å komme til de snille menneskene på Kreftavdelingen. I dag skulle jeg dessuten bare ha en gift og da tok det jo bare noen få timer til sammen. Jeg kunne kjøre hjem siden jeg ikke var helt rørete av antihistamin, så jeg handlet gode saker som Emsen og jeg skal lage deilig middag av. 

Før jeg gikk til Kreftavdelingen prøvde jeg å få tak i epikrisen fra operasjonen min, men den var visst vanskelig å finne, så den må komme i posten. Jeg trenger den for å oversette den til tysk. Min gode venn, den nylig pensjonerte kreftforskeren, var nemlig innom i går med informasjon om et tysk behandlingsalternativ som jeg skal prøve å komme med på. Universitetssykehuset i Kiel samarbeider med Göttingen og London, og tilbyr vaksine med stoffer fra eget immunforsvar til kreftpasienter. Det var nytt for min venn at de også tilbød denne behandlingen til eggstokkreftpasienter. Når papirene mine foreligger på tysk, kan jeg sende en henvendelse til overlegen i Kiel og be om å bli vurdert til behandling. Veldig spennende. Nesten litt for.