Enda mer helsevesen

Det var bikkjekaldt - minus 13,5 - utenfor Bærum Sykehus i morges. Jeg var glad for at det er kort vei mellom parkeringsplassen og sykehuset (og at det var plass på parkeringsplassen). Bioingeniøren som tok blodprøven traff på første stikk. Det virket helt klart beroligende på meg. På avdelingen kom jeg inn før tiden - kryss i taket. Jeg rakk ikke å lese mer enn ett avsnitt i min medbrakte avis. Inne hos legen, som jeg tidligere har truffet på Radiumhospitalet, stilte jeg mange av spørsmålene jeg har lurt meg fram til. 

Hvorfor får jeg nå bare en cellegift? Det trodde han nok både skyldtes hjertet og var et forsøk på å skåne meg siden jeg åpenbart har gitt uttrykk for at jeg ble veldig sliten av den forrige behandlingen. 

Hvorfor er operasjon av residiv kontroversielt (som det stod i en artikkel fra Kreftregisteret)? Det skyldes både at operasjonen svekker pasienten mye, noe som gir økt sjanse for en rask vekst av kreftcellene i etterkant av operasjonen, og faren for å "søle" kreftceller i bukhulen og slik bidra til at kreften får feste andre steder, som for eksempel i tarmen. Han kjente til pasienter som hadde tatt slike operasjoner i privat regi i Tyskland og USA, men mente at operasjoner ikke var en del av "normalregimet" i slike land.

Kjenner han til iscador-behandling (misteltein) som en del alternative leger bruker? Han mente at det ikke finnes et tilfredsstillende antall studier for å dokumentere virkningen, men så ikke bort fra at denne behandlingen kan virke på noen pasienter. 

Denne utmerkede unge legen, som både tar seg tid og forklarer ordentlig, er i ferd med å etterutdanne seg til gynekolog og fødselslege. Det er håp for helse-Norge.