På tide å være vanskelig?

Jeg kastet opp om morgenen i tre dager selv om jeg hadde utmerket styr på medisineringen. Jeg får ta medisinoversikten min med til legen neste gang og diskutere evt. justeringer. Jeg synes det er så ubehagelig å bli så forstoppet, som en nå en gang blir av odansetron og kanskje av noen av de andre tablettene, også, for alt jeg vet, så denne gangen har jeg forsøkt meg med en teskje linfrø i veldig varmt vann morgen og kveld. Det har nesten gått bra. I dag er jeg helt medsisinfri, men merker at fordøyelsen ikke er helt på plass ennå. I tillegg skulle jeg ta klyster før jeg skulle til en tarmundersøkelse på Sykehuset Asker og Bærum, og det fikk jeg rett og slett ikke til. Da jeg kom til sykehuset, kjente jeg at jeg var såpass satt ut at jeg ikke hadde helt "tak på" meg selv, så jeg gav simpelthen beskjed om at jeg ikke ville gjennomføre undersøkelsen, men ønsket å komme tilbake om en ukes tid. Med andre ord, på tide å være vanskelig? Jeg måtte minne meg selv om at det faktisk bare er meg som vet hvordan jeg har det og hva jeg kan makte, og i dag var jeg for svak, simpelthen. Jeg har gått turer hver dag hele uka, men jeg har også hvilt veldig mye og absolutt følt meg fysisk svekket.

Nytt denne gangen er at jeg har begynt å ta 20 mg Melatonin om kvelden, noe som skal kunne hjelpe på bivirkningene av cellegiften og generelt styrke immunforsvaret. Det er lov å håpe, men jeg kan ikke si at jeg kjenner forskjellen. Av en eller annen grunn finner jeg ikke sovetablettene mine, for dem trenger jeg en natt eller to de første døgnene etter cellegift. Det er som om hele kroppen er litt hyperaktig. Nå har jeg heldigvis bare hatt én natt der jeg lå og vred meg noen timer, ellers har jeg sovet utmerket. Jeg får ta meg en tur til den utmerkede fastlegen og få en resept igjen.

En av bivirkningene til Caelyx er sår hals, dvs. tørre slimhinner, men nå har jeg ikke hatt problemer med hoste eller tørr hals ettersom jeg bruker Mentilo HE, et pulver som oppløses i vann og drikkes morgen og kveld. Dette har jeg fått foreskrevet av den antroposofiske legen i Tyskland og pulveret er sendt fra Tyskland. Hvis noen leser dette og har behov for noe som kan dempe sår hals, ta kontakt, så kan jeg sende informasjon om hvor du får tak i dette. Kjekt med noe som virker, ikke sant? Av samme lege får jeg også noen piller, Hepatodoron, som jeg fikk apoteket til å bestille til meg. Jeg trodde at jeg fikk dem også for halsen, men det står på glasset at de skal styrke leverens virkemåte. Så da så.

I dag er det en sommerlig regndag og slik ser det ut her da:

I går gikk Siri og jeg en sommerlig skogstur med sol gjennom grønt løv og skarpt blå himmel. En slik dag som må lagres og gjemmes til kaldere dager og andre føreforhold. Døtrene mine stiller opp for meg når jeg er cellegiftsvak. Det er så utrolig hyggelig. Yngstedatter har introdusert serien "Mad Men" for meg, det er nokså nøyaktig passende nivå for en forgiftet hjerne. Rart  og ubehagelig å kjenne hjernekapasiteten forsvinne, men det er altså trøst å få, til og med fra uventet hold, dvs. amerikanske serier.

I går skjedde et under: En venninne parkerte bilen sin på tunet og sa: Værsågod! Jeg skal bort en uke og du kan bruke bilen min. Gjett om jeg ble glad! Da ble det plutselig overkommelig å handle, å kjøre til sykeshuset osv. Jeg hadde klart meg, uansett, men det hadde vært langt mer slitsomt. Verkstedet har for øvrig ringt om bilen vår, så de holder på med den. Forhåpentligvis fører det til at jeg har den her om ikke så lenge. Uansett, slik en venn unner jeg alle! Og er uendelig takknemlig for at akkurat jeg har fått en.