Heldigvis kommer en noen ganger i kontakt med noe som er større enn ens egen navle. Det har skjedd i dag i form av en 86 år gammel jødisk kvinne, Hanni Levy. Energisk har hun fortalt om de årene under annen verdenskrig da hun fikk skjule seg hos en familie her i gården i Berlin, nærmere bestemt i vår lille leilighet. Der sov hun på sofaen i stuen. Denne familien reddet simpelthen livet hennes. I morgen skal vi henge opp et fint messingskilt til minne om de gode hjelperne og Hanni selv. I følge Hanni var det ca 1 000 jøder som ble holdt i skjul i Berlin under krigen og som overlevde. Hun sier at Berlin aldri var så nazifisert som resten av Tyskland. Det er i alle fall håpefullt å tenke på at mennesker har evnet å ta seg av andre under stor fare for egen sikkerhet.
Jeg har glemt kameraet denne gangen, så det mangler bilder av den lille damen med de røde brillene. Hun bor i Paris, men sier at hun er berlinerinne og at hun har fått mye pepper i Paris på å insistere på dette. Men en kan ikke skylde på en by for at menneskene begår dårlige handlinger der, sier hun. Apropos har være gjestende venner lagt ettermiddagen til det nye museet Toppgraphie des Terrors, som nettopp beskriver framveksten av SA og SS og andre eksempler fra nazitiden. Vi, derimot, holder oss hjemme og leser lørdagsaviser i fred og ro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar