Frossen i Hamburg

Jeg tror ikke det er kaldt her i huset hvor jeg er gjest. Det er nok snarere en reaksjon på vaksinen jeg har fått i dag. Jeg sitter i alle fall her med ulljakke og tykt pledd og skjelver litt. Det blir nok ikke lenge til jeg legger meg under dyna. Fantastisk å være gjest i et hus hvor mat står og venter, og hvor alt er lagt til rette, men forutsetter at jeg later som jeg bor her.

I går reiste jeg med toget fra Berlin til Bordesholm. Mye opp og ned trapper og bort veier og perronger med stor og tung veske før jeg kom fram. Jada, jeg vet at jeg selv styrer tyngden på vesken, så jeg sier ikke mer om det. Det ble inntil flere dårlige tyske serier før øynene falt igjen. I morges gikk jeg en deilig morgentur rundt vannet i Bordesholm. Det var lav høstsol med lysstriper inne blant trærne. Det gjorde veldig godt etter flere dager uten noen særlig mosjon i Berlin. Etter frokost fikk jeg sprøytene mine og vandret igjen av sted med den store, røde vesken til stasjonen. Da jeg kom fram til Kiel, kunne jeg heldigvis sette den i en oppbevaringsboks. Jeg vandret gjennom byen opp til avtalen med professor Fändrich på sykehuset. Han skal snart til Kina, så jeg treffer ham neppe noe mer i høst. Det er som alltid hyggelig. Han fortalte at det ser ut som om et samarbeidsprosjekt mellom bl.a. Radiumhospitalet og ham selv, er på trappene. Det håper jeg kan bli noe av. Det vil nok være en fordel for alle som kan lære av hverandre. Vi snakket litt om hva som kan skje med meg etter november, viktig å fortsette med vaksine og da helst de norske, sier han. Ellers gav han meg en resept på noe som skal styrke immunforsvaret. Blodprøvene som ble tatt forrige gang, viser både at det ikke er tumorvekst og at kroppen (immunforsvaret) er svekket. Så selv om jeg føler meg bra, er det et faktum at cellegiften også svekker viktige funksjoner.

Etterpå tok jeg toget tl Hamburg hvor jeg altså sitter og skjelver litt. Nå gleder jeg meg til en hyggelig formiddag med vertskapet i morgen og til å komme hjem til slutt.