Tiden går og nettet består (ikke)

Det har ikke vært mulig å skrive mer blogg i det siste, for nettet har vært helt ustabilt og ,for det meste, helt borte. Etter mye om og men og nytt modem etc, viser det seg at det er Hafslund som leverer for lav spenning, vi er nede i 200 v og skulle hatt 240 v. Elektrikeren har varslet Hafslund, så nå får vi se om noe skjer. Inntil videre kan vi være på nett om natten, da folk rundt oss åpenbart ikke bruker like mye strøm som om dagen, og det er ikke et godt alternativ for kveldstrøtte mennesker som meg.

Men tilbake til tidspunktet da det forrige blogginnlegget sluttet, moren min fikk ikke omgangssyke og vi kunne kjøre henne til Bråset bo- og omsorgssenter den 27. desember som planlagt. Der ble vi tatt godt i mot, det var navneskilt på døren (med etternavnet riktig stavet, til min mors tilfredsstillelse) og hyggelige ansatte som ønsket velkommen. Mor har fått et stort enerom med bad. Det er litt institusjonspreget, naturlich nok, men har et stort vindu ut, så hun har kunnet glede seg over snøen som har falt og solen som av og til skinner på den. Det er ni personer med hvert sitt enerom på avdelingen. De har et felles oppholdsrom med TV og et felles spiserom/kjøkken. Stedet tilbyr en fin blanding av sosialt liv og mulighet for å trekke seg tilbake. Mor sa senest fredag, da jeg kjørte henne til kontroll på Bærum sykehus, at det hadde jo vært dumt å grue seg til å komme et slikt sted, for det var fint å være der. Hun er der på korttidsopphold, det vil si for to uker om gangen og at oppholdet forlenges etter behov. Foreløpig skal hun være der til 24. januar. Etter erfaringen i julen har jeg sagt til personalet at hun kan klare seg hjemme når hun kan komme opp og ned av sengen og av toalettet, og dessuten kan klare å få beina over terskelen til badet. Ellers går det dessverre ikke.

Og pasienten selv? Pasienten selv venter på Radiumhospitalet igjen. Jeg har ikke fått noen innkalling til leukaferese. Fastlegen har ringt stipendiaten og svaret er det samme som før jul, det er mange som skal delta i studier og de kommer først i køen. Men det må da være mulig å gi en antydning om når det kan bli? På denne måten ser det ut som jeg må vende meg til Tyskland. Kreftcellene tar neppe noen pause.