tirsdag 29. august 2006

16-31 år

I dag er minstebarnet 16 år. Det kjennes stort! Snart har jeg bare voksne barn. Det er flott, synes jeg, og spennende. Makan til gode samtalepartnere skal en lete lenge etter! Vi har vært oppe til bursdagsfrokost klokka halv sju før hun og pappaen ble kjørt til båten fordi det regnet så voldsomt. I ettermiddag skal det være fødselsdagsmiddag med kjæreste Fridtjof som gjest. Jeg har bakt og har faktisk planer om å bake en kake til.

Den første uka etter tredje cellegiftbehandling er overstått og formen er bra. Det er forbløffende mye hår på hodet, men lengden kan måles i mm og ikke i cm. Jeg begynner å slappe av når det gjelder å vise hodet som det er, men jeg tar (inntil videre?) på meg parykken når jeg er i det offentlige rom. Jeg tenker ikke så mye på at jeg ikke er frisk, for jeg synes at jeg har et godt liv og krefter til å gjøre mye av det som jeg blir glad av. Noen identitet som "kreftpasient" har jeg i alle fall ikke tenkt å utvikle!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar