I går ble det siste håret barbert bort og parykken fikk prøve seg i det offentlige rom. Jeg har kommet fram til at problemet med å venne seg til å være skallet er de indre bildene av kvinner fra konsentrasjonsleire og "tyskertøser" som ble skamklippet etter krigen. Ane sier at jeg skal tenke på Nefertiti og det er unektelig et vennligere alternativ, men også et som jeg har problemer med å identifisere meg med. Jeg ante ikke at de egyptiske kvinnene brukte parykk. Så lærte jeg det. Uansett, jeg kommer til å venne meg til mitt eget speilbilde. Parykken fungerer fint (men det er som å ha en stram lue på). Hjemme blir det skjerf, luer og hatter og kanskje bart hode etterhvert. Det er vel andre enn meg som trenger å venne seg til at jeg er hårløs.
Formen er bra og vel så det. De siste morgenene har Oslofjorden vært stille og innbydende og jeg har svømt et godt stykke i det varme vannet. I dag har vi ellers avsluttet arbeidet med Anes leilighet og jeg har vært hos øyelege og blitt anbefalt operasjon for grå stær. Det er kanskje like greit å ta alt som må repareres mens jeg er i gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar