Det blir langsomt mørkere om kveldene. Jeg har erfart at dag to og dag tre etter kjemoterapibehandlingen ikke er så kvikke, men at dag fire kommer som belønning. Metallsmak og metallfølelse i kroppen, litt kvalme og tretthet var de nevnte dagenes bagasje. Jeg er overbevist om at hvilke forventninger en har på forhånd er avgjørende for opplevelsen av behandlingen. Jeg følte meg sannsynlivis litt dårligere denne gangen fordi jeg hadde forventninger om "ikke å merke noe" i motsetning til første gang da jeg hadde forventninger om å bli veldig dårlig og derfor følte meg veldig pigg da jeg ikke fikk så sterke reaksjoner. Etter disse to gangene kan jeg forhåpentligvis justere forventninger og opplevelse til et passende nivå.
Håret faller av, dvs jeg kleber det som er tilbake fast til skallen med saltvann fra 22 grader varmt Oslofjordvann! Jeg må innrømme at jeg ikke ser med begeistring fram til å bli skallet, selvom hattemaker Ellen har hjulpet meg med hatter og Ingrid skal lære meg å knytte flotte skjerf. Men jeg lover å venne meg til det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar