Kort og grått

Som lovet følger bildet av det korte håret. I følge sykepleier Mette kan jeg komme til å miste alt håret etter to uker fra første kjemoterapibehandling. Onsdag er det derfor planlagt tur til parykksalong og permanentfarging av brynene. Av en eller annen grunn synes jeg det er verre å miste øyenbrynene enn håret. Ellers har jeg forsøkt å være litt aktiv i det siste, men jeg blir fort trett og litt frustrert over at jeg ikke orker så mye som jeg ønsker. Det er heldigvis slik at hyggelige sammenkomster med venner, enten det er her eller der, virker oppkvikkende. Enda godt. Til alle som skriver hyggelige meldinger: Jeg er veldig glad for å få dem, men makter ikke å svare så raskt jeg kunne ønske. Men bare fortsett!