I svima

Svimete blir en av å ligge i en seng og fylles opp med cellegifter, vival, stereoider og til og med saltvann fra kl 0900 til kl 1730. Det tok et bad i Oslofjorden, en hyggelig middag, noen gode telefonsamtaler og en vakker kveld å få den svima litt mer håndterbar. Men i dag lærte jeg at det er vanlig at den allergiske reaksjonen bare kommer ved første gangs behandling. Så det kan bare bli bedre. Alle var veldig hyggelige og proffe på kreftavdelingen på Bærum. Jeg oppdaget masse hår på den hvite puta mi, så nå er det ingen tvil om at håret er i ferd med å dette av. Det er en rar følelse. Enda godt det ikke er tennene. Jeg har alltid hatt panikk for å miste tennene. Å miste håret er en bagatell oppi alt dette, jeg skjønner jo det, men underlig er det.