Torsdag

I går var det vaksinedag. Jeg kom tidlig, så jeg gikk til stråleavdelingen for å høre om det var satt opp stråletimer til meg. Det var det ikke. Jeg burde snakke med Gyn. Men damen i skranken ringte opp og fikk vite at saken min lå i vent på at legene skulle se på den. "Det skal lages en plan for deg, skjønner", ssa hun og fikk det til å høres ut som om det Hun anbefalte meg likevel å gå opp på Gyn, så det gjorde jeg. Der kom jeg bare til en annen dame i en skranke som ikke kunne gjøre annet enn å legge inn en "melding om at pasienten etterspør informasjon". Det føles som å stå utenfor en borg og banke på; ingenting beveger seg og alt som skjer innenfor er ugjennomtrengelig.

Utenfor vaksinerommet kom jeg i snakk med en vakker, ung kvinne som fulgte moren til til "høsting" av blod, altså leukaferese. Familiens historie, som jeg av diskresjonshensyn ikke kan gjenfortelle her, berørte meg sterkt. Heldigvis kunne jeg tipse henne om noen informasjonskilder. Det gjorde godt å kunne gi et lite bidrag.

Selve det å få vaksine er fullstendig ukomplisert. Litt verre var det å få hentet blod til blodprøvene. Årene mine er ikke drømmeårer. Men det gikk. Heldigvis er jeg ikke engstelig for å bli stukket i. Jeg sendte en vennlig tanke til min mor som på en eller annen måte fikk lært meg å ta sprøytestikk etc med stor ro da jeg var barn. Da jeg spurte hvilke blodprøver som ble tatt, fortalte legen (ikke professoren denne gang) at det mest var for at de skulle ha data til framtidig forskning. De prøver å gardere seg slik at de har materiale å se på dersom nye problemstillinger dukker opp.

Ingen reaksjon på vaksinen nå heller. Vi får håpe den virker likevel. Når det gjelder telefon om stråling, skjer det vel neppe noe før mandag...