Så er påskedagene over og hverdagen med strålingen har begynt igjen. Det har vært en vidunderlig påske med sol og varme, fulgesang og planter som kappet om å å komme først opp av jorden. Store felt av hagen har vært scilla-blå, i skogen strålte blåveisen og nå er det hele tepper av hvitveis å se. Jeg fikk det også bedre etterhvert som avstanden til siste stråling økte. Det gikk til og med bra å gå en tur eller to. Nå skal jeg bare holde ut denne stråleperioden fram til 12. mai, så kan det se ut som om kroppen får det ganske normalt igjen etter noen dager. Om strålingen i tillegg har ønsket effekt, er det jo bare å glede seg.
Takket være en av døtrenes legevenner, har blitt tipset om at det kan være lurt å ta noe beroligende. Det bad jeg om i går, simpelthen fordi det er så mye uro i kroppen når jeg våkner om natten og da blir det vanskeligere å sovne igjen. Når en våkner veldig ofte for å løpe på do, blir det unektelig veldig urolige netter med derpå litt slitne dager. I natt tok jeg min første Vival etter at jeg hadde vært oppe noen ganger og jomenmeg sove jeg flere timer sammenhengende etterpå. Fine greier.
Selve strålingen er bare peanuts. Jeg skal ikke annet enn å ligge stille og det er jeg ganske god til. Tenker litt på yogapust, så farer tankene ut i halvt imaginære verdener og før jeg vet ordet av det, er det hele over. Men jeg kjenner jo at jeg blir litt uggen.
SÅ flott at du nå hjelper deg selv gjennom behandlingene på beste måte, kan da ikke være noe å spare på for å få litt nattero,
SvarSlettdu behøver ikke også bli helt utslitt, vennen. Så gleder jeg meg til å se litt kongelig skvalder med deg, (vi lar gutta mobbe oss vi!!), iblandet en stråling og litt lunsj
etterpå, og snart er det 12. mai!! Flink jente, se fremover, this will pass too!!! Klem Lise i Lia.
Hei igjen!
SvarSlettDet er en stund siden jeg la inn en kommentar om "off-label" behandling. Min mann har føflekkreft og har ikke fått noe tilbud om behandling i Norge siden desember 2009. Da sa legene her at de ikke kunne tilby ham noe, verken kliniske forsøk, utprøvende eller livsforlengende behandling. Så for oss var valget enkelt da vi fant en lege i USA som driver utprøvende behandling med off-label medisin. Min manns sykdom er pr idag stabil og vi er glade for hver dag som han er i slik form. Vi er takknemlige for denne fantastiske legen som tok imot oss på kort varsel (i løpet av en uke var vi på vei til USA!)og som har gitt og gir oss støtte og håp om flere gode dager, og forhåpentligvis mange år sammen. Ingen kan spå framtida, men måten vi blir tatt vare på er som natt og dag fra den norske behandlingen av "uhelbredelige" kreftsyke! Du kan lese om behandlingen på www.neoplas.org. Ellers er jeg ganske provosert av ass.helsedirektør som ikke vil gå inn for kreftdiagnose innen 48 timer! Ressursene han vil bruke på behandling kunne ha vært redusert hvis flere fikk diagnose raskere og ble behandlet mens det var sjanse for helbredelse! Det ser ut til at det kun er kreftrammede og deres pårørende som forstår hva dette betyr. Er imponert over deg, og håper behandlingene dine går bra. Gode ønsker fra Susie.