Fly forbanna

Jeg blir altså så fly forbanna av og til! I går fikk jeg beskjed på Radiumhospitalet om at jeg skulle kontakte Bærum om datoer for neste cellegiftbehandlinger. Da jeg ringer Kreftavdelingen i formiddag blir jeg satt over til Gyn.pol for det er de som legger planene for meg. Så langt, så greit. På Gyn.pol. blir jeg bedt om å ringe om en halv time fordi de har lunsj! Ikke tale om. Jeg ble så provosert at jeg nesten ikke kunne puste. Kan de ikke organisere lunsjen slik at noen kan ta telefonen?!! Jeg ville gjerne ha svar med en gang. Ja, da skulle hun gå et annet sted og se hva hun kunne gjøre. Fint. Nei, jeg kan ikke se at vi har mottatt noen beskjed fra Radiumhospitalet om dette. Neivel, jeg gjentar at de har bedt meg om å ringe Bærum og at det er viktig for meg å få datoene fordi det er snakk om påskeuka og det betyr noe for hele familien min. Vi kan ikke legge planer uten å vite når jeg skal være på sykehuset. - Ja, du skjønner, vi setter først opp datoene her når vi har fått epikrisen fra Radiumhospitalet og den har vi ikke fått ennå. Jeg må innrømme at jeg da fortalte henne at jeg egentlig ikke var så interessert i interne forhold i helsevesenet, men at det hastet for meg å få vite datoene. Da sa hun "et øyeblikk, jeg skal hente en sykepleier" og en ny damestemme kom og hørte på meg og fortalte meg akkurat det samme som den andre hadde gjort. De kan ikke sette opp datoer før de har fått epikrisen fra Radiumhospitalet. Da jeg innvendte at jeg hadde vært på Radiumhospitalet i går og at de hadde bedt meg ta kontakt med Bærum (det var kanskje å trekke det litt langt å si at de hadde bedt meg ta kontakt, men) og at jeg kunne telle til tre, viste det seg at sykepleieren også kunne telle til tre og fant fram til mandag etter palmsøndag for blodprøve og tirsdag etter påske for cellegift. Ja, forutsatt at det passer for Kreftavdelingen. Og når får du vite det? Jo, så kom hele historien en gang til: Først må vi få epikrisen fra Radiumhospitalet og så avtaler vi med Kreftavdelingen. Ok, da kan jeg regne med å høre fra dere i slutten av uka, da? Ja, det kan du nok. Kan dere ringe meg da? - Vi sender brev. Det tar bare en ekstra dag. - Jamen, for meg er en dag viktig. Kan du være snill å ringe? - Jeg skal se hva vi kan gjøre. - Tusen takk og ha det bra! Jeg prøvde å være hyggelig på slutten.

Kanskje er jeg urimelig som blir så innmari provosert av å skulle ta hensyn til noens lunsjpause. Det er jo ikke det at jeg ikke skjønner at de har behov for lunsjpause. Men jeg kan ikke forstå at de ikke kan organisere seg slik at det også er mulig å møte pasientenes behov for at noen er tilgjengelig i telefonen. Jeg pleier å skryte av Bærum Sykehus, men noen burde sette en rakett i rompa på enkelte av damene på gyn.pol.! Alternativt, og mere konstruktivt, sende dem på kurs om service....hilsen hurpa i Vollen.