Fra kvikk til slakk

Tirsdag var jeg kvikk, men i går ble jeg slakk. Etter en tur med Krølle og delvis med Astrid,  ble cellegiften litt vel tilstedeværende. Jeg tok medisin jeg har fått som tilleggsmedisin til Zofran som jeg tar mot kvalmen. Krølle ble operert - for kreft! - kl 13 og det preget resten av dagen. Fordelen med å være slakk var at jeg passet veldig godt til å sitte med en syk hund og klappe henne på hodet. I dag kjenner jeg meg bedre, men er litt preget av en natt med mye avbrutt søvn fordi hunden har småklaget mesteparten av tiden. 

Det verste med å være slakk, er følelsen av at hjernen skrumper inn! Eller er på reise, eller noe slikt. Så i går tenkte jeg mye på hva jeg skal gjøre med arbeidsoppgavene mine. Det er ingen tvil om at jeg er i ferd med å trekke meg tilbake fra arbeidslivet, men spørsmålet er hvor fort og hvor drastisk. - Jeg finner ut av det etterhvert.