Trett

Etter planen skulle jeg vært i farta nå, men jeg er trett. De to siste dagene har jeg gått turer i finværet, men noe mer fysisk aktivitet har jeg ikke hatt lyst til. I morges sov jeg som en stein til klokka ni og det er seint for meg som elsker morgenlyset. Jeg er trett og litt treg, simpelthen, og må ta meg sammen for å holde i noen av prosjekttrådene. Det er lite kraft i muskulaturen og særlig det venstre beinet har gitt litt etter når jeg går. Halsen harker og stemmen er litt merkelig, men om det har noe med cellegiften å gjøre, vet jeg sannelig ikke. Alle hoster og harker jo for tiden.

Fredag ringte jeg til Bærum om morgenen og traff en vennlig og oppegående sykepleier som kunne fortelle at de ikke hadde hørt noe om meg fra Radiumhospitalet, at det slett ikke var slik at det skulle være og at hun skulle ringe Radium og ordne opp. Det gjorde hun. På vei inn til frisøren fikk jeg telefon med informasjon om alle datoer fram til neste kontroll. Slik er det nå: 2. cellegift blir palmemandag 17. mars og må derfor foregå på Radium, fordi Bærum ikke har nok bemanning i påsken. Deretter blir 7. april tredje omgang, da på Bærum. Vips ble både påsken på fjellet hos Halle og Marit, og en planlagt uke til Berlin med Kirsten og Margrethe, til ingenting. Utgjort. Deretter skal jeg ta blodprøve ca 17. og 18. april, CT 21. april og snakke med legen 24. april. Så går det løs igjen med de tre siste cellegiftbehandlingene, men akkurat når vet jeg ikke. Ellers har brev med innkallinger til behandlinger haglet inn av døren de siste dagene. Nå er jeg tydeligvis fanget opp av systemet igjen.

I morgen skal jeg til fastlegen. Jeg har bestilt time til min glemsomme mor, også, så skal vi se om vi kan overbevise fastlegen om at mor har nytte av "glemsomhetspillene" hun har fått av Eva i Berlin. Såvidt jeg forstår bidrar de til at det kommer mer oksygen til hjernen. Slik som min hjerne er for tiden, kunne jeg trengt noen selv!