Påsken er over

En uke siden sist og formen er på stigende, aber langsam. Som sist var tredje dagen etter cellegiften dagen for minst energi og siden stiger det gradvis. Jeg går tur hver dag (nesten), men ligger eller sitter mye stille resten av tiden. Jeg har strikket mye og leser. Om ettermiddagen har jeg stort sett tatt meg en hvil og sovet en halvtimes tid. Det er slående hvor vanskelig det er å forklare mangelen på energi, for jeg ser jo makan ut. Dvs. bare delvis, for nå har håret rast av så jeg mest av alt har sett ut som en halvribbet høne. Mye hår på puta, i sluket i dusjen osv. Mye hår i munnen når jeg legger meg på magen i senga. Mye hår alle andre steder enn på hodet. Håret ser ut som hundehår, så jeg har bestemt meg for å skylde på Krølle om noen klager. Det gjør de nå ikke, disse gode menneskene jeg har rundt meg. 

Det deilige vårværet ble avløst av full snøvinter, så det har vært mer inneliv enn jeg hadde forestilt meg. En del besøk og hyggelig har det vært for meg. Det blir litt trøtt i lengden å være innenfor de samme fire veggene, selvom utsikten er utmerket. Jeg har lest Joyce Carol Oates´ Black Girl White Girl og Monica Alis siste bok, fra Portugal, med en tittel som jeg allerede har glemt. Ingen av dem traff meg helt, men var gode nok til å bli lest med interesse. Noen filmer fra biblioteket har det også blitt; Min misunnelige frisør var sjarmerende. Mitt første møte med den iranske filmskaperen Abbas Kiarostami (Taste of Cherry) var mer interessant enn oppslukende... Han fikk Gullpalmen i Cannes i 1997 for den, så jeg ligger litt etter. Ikke at det er noe nytt.