Vår

Det er herlig vår ute og jeg går mine turer, men jeg synes ikke kroppen er helt der den skal være. I morgen går det løs med cellegift nr 2 og en prat med legen. Det blir bra. I alle fall sistnevnte. Førstnevnte er som det er. Grete Waitz sier at evnen til å takle cellegiften sitter mellom ørene og det er sikkert sant, men jeg synes ubehaget med fordøyelse og generell tretthet har vært vanskelig å styre med mental kraft. Kanskje jeg er for flink til å tilpasse meg en situasjon med mindre krefter? Kanskje jeg burde sette "flink" i hermetegn? 

Nå røyter jeg verre enn hunden. Det kan heldigvis støvsuges. Ellen Emmerentze har lovet å støvsuge mens jeg er på sykehuset i morgen. Sverre kjører meg før han reiser på fjellet med Halle og Marit. Jeg håper og tror de får noen fine dager. Ane kommer og henter meg, for hun skal tilbringe påsken i Vollen. Dette er første gang på veldig mange år vi er hjemme i påsken. Dagen i dag, Sverres fødselsdag, var en vakker soldag som det gikk an å nyte i fulle drag. Vi gikk tur langs kysten mellom Båtstø og Åros sammen med Astrid. Hestehov, store trær dekket av gåsunger (so ein möchte ich auch haben) og gullstjerner.