Dagens underersøkelse under narkose tyder på oppblomstring av kreftceller. Det er vel det som heter residiv. Assistentlegen som snakket med meg sa at det så slik ut, i alle fall hadde overlege Gunnar Christensen, som ledet undersøkelsen, sagt det. Selve undersøkelsen er ingenting, dvs. den sover en jo gjennom, og etterpå vanker det juice, te og to brødskiver som er akkurat så kjedelige at det er godt at sulten er stor. Ingjerd Feen, som jeg tror assistentlegen het, kunne selvsagt ikke si noe om prognoser, men mente at jeg nå var å oppfatte som kronisk syk. Kronisk syk med kreft. Det høres ikke ut som noe noen ville velge seg. Men det betyr i første omgang ikke annet enn at oppblomstringer blir behandlet. Det er umulig å si noe om hvor ofte de kan komme og hvor godt de kan behandles, det forstår selv jeg. Men sjansene for at kreften blomstrer opp med jevne mellomrom er stor, såvidt jeg forstod. På den oppmuntrende siden veier det tungt at jeg er i så god almentilstand (det er bare å fortsette å trene og å spise sunt), og at den forrige behandlingen virket så effektivt. Dr. Feen bekreftet at behandlingen vil skje med de samme cellegifttypene som sist.
Så nå prøver jeg å tenke på hva jeg skal gjøre og ikke gjøre i månedene som kommer. Det må nok ryddes litt i kalenderen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar