Noe rart er det

Jeg gikk ut i går og nærmest slepte meg drunt Vollen. De siste hundre meterne tenkte jeg bare på hvor fint det skulle bli å legge seg ned, så det gjorde jeg da jeg kom inn. Frøs gjorde jeg, så jeg lå med tykk strikkejakke og dyne på sofaen og sov i flere timer. Inluensaen var langt fra borte. Nå ser jeg i tillegg dobbelt, så dette kan jeg bare skrive ved å holde det ene øyet lukket. Du store tid. Da jeg stod opp i dagvar det vanskelig å holde balansen og holde seg på beina. Dette er en reise med en spennende utvikling. Jeg skal til Kiel mandag og håper sterkt på at dette hvadetnåer er borte til jeg skal få ny vaksine tirsdag.