Utrolig mye kan skje

Nå sitter jeg helt stille ved imacen i Vollen, ute er det kaldt og mørkt, men her inne er det fint, stille og varmt. En kunne tro at det bodde noen med et rolig liv her. Men i stedet er det en enøyd kyklop som prøver å fokusere på tastaturet.

Jeg har vært i Kiel og fått vaksine. Det ventet en patologirapport som sa at vevet som var fjernet under operasjonen, ikke var malignt. Men da så professoren bekymret ut og sa at han trodde ikke det kunne være helt riktig. Så nå har jeg fått en ny og grundigere analyse som viser at det var ekle karziomer både her og der, dvs. også i den lymfeknuten som ble fjernet. Før jeg dro til Kiel tok jeg en CA 125 blodprøve og resultatet var på 39. Det er litt for høyt, men kan skyldes at kroppen var litt i opprør etter operasjonen, så ny skal tas i første halvdel av januar. Professoren så ikke mindre bekymret ut over at jeg har vondt i hodet og synsforstyrrelser. Han ville straks sende meg til nevrolog, for det kunne være forstadiet til et slag. Men jeg ville hjem. Lite visste jeg hva jeg gikk til.

Dvs først gikk alt riktig godt. Jeg spanderte på meg en times massasje på fergen og det var virkelig herlig. Christer er massasjemannen - be om ham om du har sjansen og skulle befinne deg på Kielfergen.

Gode venn Dag møtte på Kielfergen og kjørte meg til legevakten på Bærum sykehus etter at jeg hadde klarert med fastlegen at det var lurt å gjøre. Der ble jeg først tatt i mot av en ung kvinnelig lege, som sa hun skulle konferere med medisin. Og deretter ble jeg hentet av en streng mannlig sykepleier som fortalte meg at jeg var ENRA-suspekt (Det kan hende at forbokstavene er feil, men suspekt er riktig). - Hva er det du forteller meg? spurte jeg. Da fortalte han hva bokstavene stod for og like klok var jeg. Vel inne i et isolat ble jeg forklart at jeg som kom fra et utenlandsk sykehus kunne føre meg med den farlige ENRA (eller hva den nå heter) bakterien og derfor måtte være i isolat. Så det var det. Legen jeg snakket med var kledd i gul plast og munnbind og det var sannlig alle andre jeg skulle ha kontakt med også. Ellers skjedde ikke mer i løpet av dagen enn en CT og noen blodprøver. Enda godt at Dag hadde etterlatt meg boka si. Det var jo ikke akkurat noen kilder til underholdning der inne på isolatet. I sekstiden ble jeg tatt opp til avdelingen. Der hadde de ikke plass, så jeg skulle tilbringe natten i et rom uten vinduer, men absolutt med do og seng. Altfor pent til å være et fengsel, men assosiasjonen var nå likevel der.

Da satte jeg meg på bakbeina. Jeg sa at jeg selvsagt kunne være der om natten om det var nødvendig for å overvåke situasjonen, men for øvrig ville jeg gjerne hjem. Sykepleieren, som for øvrig skal ha ros for å være usedvanlig blid og vennlig i møte med en tverr fru T, snakket med legen som sa at den legen som hadde vakt, måtte undersøke meg før det var aktuelt å reise hjem. Han kom i halv åttetiden - da hadde jeg marsjert rundt de ti skritttene det var mulig å gå rommet på tvers en hel del ganger - og fant ut at jeg ikke feilte noe som skulle tilsi at jeg måtte være der om natten. Sverre var på pletten og hentet meg hjem. Puh.

Der ventet en rasende prosjektmail om at jeg måtte hive meg rundt og avslutte et prosjekt, så det jeg , i skikkelse av nevnte enøyde kyklope, brukt mye av dagen på. Ellers har jeg vært både hos fysioterapeut og naprapat. Den gode Lillian har kjørt meg til Asker til behandling. De har også ringt fra Bærum sykehus, men der vil de ikke se meg før de har fått svarene på prøvene om jeg er bærer av denne grusomme bakterien fra det store utland, så jeg skulle ikke regne med å komme dit før i morgen ettermiddag. Da skulle jeg visst regne med å bli. Det kan jeg ikke si frister, men de prøvde å friste med et rom. Jippi. MR skal i alle fall gjennomføres. Dessverre er synet like på trynet som det har vært, så noe er jo galt og jeg burde sikkert være veldig takknemlig for at noen tar et (slags) ansvar. Men etter en dag som "suspekt", sitter takknemligheten litt langt inne. Men du verden så hyggelig å være hjemme, selv om jeg mest av alt har slavet foran imacen i dag.