Dagen derpå

Tirsdag var vi ute med fembøringen God Bør igjen. Fint å komme på sjøen, selv om det var lite vind denne dagen. Flott at Sjøskolen lager dette gratistilbudet!

Torsdag, altså i går, var det tid for cellegift på Radiumhospitalet. Først blodprøver, deretter legebesøk og til slutt cellegift. Jeg var der klokka halv ti og drog derfra klokka fire, så det ble en helaften. Bioingeniøren hadde problemer med å finne blodårene, så alt var ved det vanlige der. Ventetiden på legen tilbrakte jeg i ivrig samtale med en blid dame fra Porsgrunn, det er hyggelig med litt ondskapsfull, men likevel forståelsesfull, erfaringsutveksling om helsevesenet. Vi var enige om at ingenting ved våre sykdommer er så alvorlig til at det ikke kan spøkes med. Jo mer galgenhumor, jo bedre! Men ble også enige om at det ikke altid virket som om det er slik for omgivelsene våre og at det kanskje var lurt å ta litt hensyn til det.

Legen var en utmerket illustrasjon på min påstand om at leger gjør seg unødvendig dogmatiske i sitt forsvar av det systemet de er en del av. Jeg hadde to spørsmål som han ikke likte: Først om det var slik at magnesium kunne brukes mot forstoppelsen som kommer av den kvalmestillende medisinen og så om det ikke var slik at melatonin kunne dempe bivirkningene av cellegiften? Magnesium var "ikke noe vi anbefaler" fordi det kan føre til diaré og hjerteflimmer og bruken av melatonin fantes det ikke noe vitenskapelig dokumentasjon på. Nei vel. Ingen vil vel ha hjerteflimmer. Det er greit for meg at spørsmål blir avvist, men det er noe med måten, den frontale avvisningen framfor en god samtale. Jeg gav ham også en liste over medisiner og kosttilskudd som jeg tar, med spørsmål om det kunne være interaksjoner med cellegiften. Det gjorde meg åpenbart til en brysom dame. Jeg tok et hint og kom meg på dør. 

Godt utstyrt med ipod og hyggelig bok satt jeg så noen timer med nålen i armen og fikk dryppet giften inn i kroppen. Caelyxen er rød! Den heter et eller annet med "rubi", så det er nok en naturlig rødfarge. Jeg må innrømme at jeg ikke liker å sitter i en stol på rekke og rad med andre som får cellegift. Jeg føler meg ikke så tøff der jeg sitter, akkurat, og skulle gjerne hatt det mere privat.

Jaja, nå ble det mye klaging. Heldigvis var kvelden i går varm og vakker, maten var god og vennene- og datteren .  som var på besøk, var deilig selskap.  I dag har jeg iført meg løsthengende klær og, ettersom det regner, uten vanskelighet unngått opphold i solen. Så skal jeg bare passe på å la være å dusje i veldig varmt vann, for ikke å snakke om å la være å vaske opp i veldig varmt vann. Gjør jeg alt dette, skal jeg kunne slippe bivirkningen med PPE, en form for utslett. - Og jeg som elsker å dusje i varmt vann! Der kom det sannelig en liten klage igjen.

Morsomt at bloggen har ført til at jeg har fått kontakt med en del av min danske familie som vi dessverre hadde mistet forbindelsen til. Det er en liten familie, så det var stas å høre fra Søren.