onsdag 30. juni 2010

Forsøk på oppsummering


Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive en liten oppsummering, siden bloggrapportene blir så sporadiske, tildels eruptive, siden de skrives mens jeg er midt oppi alt.

Behandlingen av tredje residiv, altså tilbakefall, er i gang. Bakgrunnen er denne: Jeg ble syk i 2006 med eggstokkreft i stadium 3C, dvs. med spredning til andre organer i bukhulen.  Da fikk jeg cellegift (Taxol og Carboplatin) kombinert med en operasjon, en såkalt bulking, der livmor og eggstokker ble fjernet. Det ble også blindtarmen og det såkalte fettforkleet sammen med en del lymfekjertler. Det første residivet kom ca ett år etter at denne behandlingen var avsluttet og vinteren/våren 2008 fikk jeg seks nye behandlinger med Taxol- og Carboplatin-cocktails. Deretter hadde jeg ca et halvt år uten symptomer, men i 2009 var jeg i gang igjen, denne gangen med Carboplatin alene. I løpet av denne våren var jeg blitt kjent med immunterapi-behandlingen i Kiel og startet med den etter avsluttet cellegift sommeren 2009. Kreftcellene var likevel i vekst og jeg ble operert i Kiel i november 2009. Fram til nå har jeg fortsatt med immunterapien, men dessverre har den ikke kunnet stoppe framveksten av tumorceller rundt tarmer og blære.

For øyeblikket blir jeg behandlet med cellegift (Carboplatin + Caelyx) hver fjerde uke. Litt over en uke etterpå får jeg forsterket immunterapi i Tyskland. Denne kombinasjonsbehandlingen skal i alle fall pågå ut august måned.

Cellegift er lite morsomt, men denne gangen fikk jeg normal energi igjen 10 dager etter cellegift og 4 dager etter vaksinasjonen. Dette kan tolkes som et signal om at behandlingen virker. Tarmfunksjonen er også bedre, noe som er et signal i samme retning. Ellers er det liten tvil om at utlagt tarm er et alternativ på sikt, forutsatt at jeg er så fysisk sterk at jeg kan tåle en operasjon. Det er en av grunnene til at jeg kommer meg ut en tur hver dag.

Jeg er i ferd med å orientere meg dypere inn i ulike overlevelsesstrategier, ikke minst takket være god hjelp og støtte av en navnløs hjelper som fant meg på bloggen. Akkurat nå er jeg langt fra å ha en tilfredsstillende oversikt, men jeg jobber kontinuerlig med saken og kommer nok i mål til slutt.

- Det verste av det hele er at jeg helt bestemt mener at jeg har et godt liv!

3 kommentarer:

  1. heitil deg den siste linjen du skrev var fantastisk... men du er nok en fantastisk dame posetiv osv. ønsker deg alt godt...skulle ønske jeg var som deg har ikke såå mye som deg men er tja deppa og lei ganske mye..

    SvarSlett
  2. Jeg er ikkeno mer fantastisk enn andre, men jeg skriver ikke så mye om det når jeg er trist og lei. Det er helt naturlig å være lei seg, synes jeg. På den andre siden, jeg pleier å fleipe med at "jeg er her jo ennå" og da synes jeg det er så mye som er mer spennende enn sykdom å være opptatt av. Ikke mer "spennende" enn å rydde litt, for eksempel, eller se på VM i fotball, eller strikke litt, høre på musikk, gå en tur, ja, du ser, lista mi over ting som jeg er glad for å kunne er lang. Jeg prøver veldig bevisst å ha fokus på det som gir glede og energi. Men du kan være helt sikker på at jeg ikke klarer det hele tiden. Så vi er nok ikke så ulike, skal du se. Lykke til videre!

    SvarSlett
  3. takk for oppsummering, i hadnt quite understood the beginnings
    love n sunshine x jan

    SvarSlett