Onsdag

Onsdag har vært vaksinedag hos professor Kvalheim. Han sa at stråling utmerket godt kunne kombineres med vaksinene. Slik situasjonen var hos meg nå, med voksende tumorvev, ville ikke effekten av vaksinen vises før 3-6 måneder etter oppstart, mente han. Og en evt. effekt er stabilitet, neppe reduksjon av tumorvevet. Stråling forutsetter at kreften ikke har spredt seg, mente han, så der ligger det et spenningsmoment. Mandag vil gi svar. Han ønsket seg nok en reaksjon av vaksinene, enten som muskelsmerter, feber eller ømhet i armhulen (der lymfeknutene ligger). Jeg har lite å varte opp med av den slags foreløpig. I dag tok han en blodprøve, også, men jeg har allerede glemt hva den skulle vise. Derimot tok jeg et helt batteri av blodprøver hos fastlegen, alle som skal til ernæringsterapeutene i Utah, og tumormarkørene som de var interessert i på Humlegaarden.

Etter vaksinen tilbrakte jeg noen timer med å lese om DCA, LDN og hva det nå heter alt sammen, på Vega, en vegetarisk restaurant i Oslo som er et av yngste datters og mine yndlingssteder. Uansett hvor mye jeg leser, hjernen min er et eneste stort tomrom mht biokjemi, jeg kan fylle på, men det bare sklir ut igjen. Jeg hadde time hos Bernt Rognlien etter det. Han var fornøyd med forslaget om stråling og mente at det var et tegn på at dr. Kærn var åpen og løsningsorientert. Det er ikke sikkert at han brukte akkurat de ordene, men det var i alle fall ros, og betryggende for meg. I morgen starter jeg med 7,5 mg intravenøs C-vitamin for å se hvordan jeg tåler det. For øvrig venter vi til etter mandag, da strålebeslutningen blir tatt, med evt. annen behandling.

Heldigvis fikk jeg også tid til å gå en tur langs sjøen med en god venninne. Isen har gått på fjorden i dag. Det er deilig med bevegelse i vannet. Luften var overraskende varm og vi nøt ettermiddagssolen. I kveld har vi sett at tjelden har kommet. Fire stykker stod på stranden og speidet ut over vannet. Men det er ikke helt det samme å se tjelden som å høre den. Det er tjelden som flyr og skriker - synge er neppe riktig verb - som er selve vårfølelsen her. Sverre sier at tjelden og blåveisen kommer samtidig, men det spørs om ikke tjelden vant i år.