Tirsdag

Dagen er nesten over og jeg er trett etter en litt for kort natt i egen seng. Rolige dager uten særlig mange forpliktelser i Berlin er avløst av de hjemlige krav.

Jeg brukte mesteparten av formiddagen til å forberede meg til samtalen med dr. Kærn i dag, men sannelig tok hun meg ikke på senga, likevel. Jeg trodde jeg skulle bli nødt til å argumentere for å vente med cellegift og kanskje heller satse på stråling, men der tok jeg feil. Hun sa derimot at det ikke var noe cellegift å tilby meg. Det er såpass kort tid siden jeg fikk cellegift sist at jeg nå var resistent. Hun bruker ordet resistent litt annerledes enn jeg har forstått det. Men i alle fall er konklusjonen at det ikke er aktuelt å gå i gang med samme behandling som sist. Det skjønner jeg er et spørsmål om resistens, all den stund det bare er fire måneder siden avsluttet behandling, og det bør i alle fall gå seks måneder. Men dette kom litt overraskende på meg og mellomste datter, som var med meg. Dr. Kærn ville snakke med leger som er ansvarlige for stråling for å høre om det var et mulig alternativ. Da ville jeg kunne risikere at jeg må stomiopereres for at strålingen kommer best mulig til. Det er snakk om vanlig, utvendig stråling. Brachyterapi, som er innvendig stråling med en radioaktiv strålekilde helst plassert direkte inne i kreftsvulsten, gjøres bare på "gynekologisk kreft" og det er ikke eggstokkreft, men livmorhalskreft, fikk jeg vite. Protonterapi, som også er en strålebehandling, som bl.a. gjøres i München, kjente hun ikke til. Uansett, jeg får beskjed i løpet av mandag førstkommende om jeg kan få stråling.

For øvrig sa hun at kreften nå kunne betraktes som endetarmskreft pga plasseringen i kroppen. Hun sa også at Taxol en gang i uka eller Gemcitabin, som også er cellegifter, kan være alternativer, men at hun ikke kan garantere at noe virker. Gemcitabin virker godt på noen, men ikke på andre. Hun bekreftet at det er veldig individuelt hva som virker. Avasthin kan de også tilby, men dr. Kærn mente at Avasthin og liknende antiangionese-medikamenter ikke hadde svart til de store forventningene disse medikamentene hadde blitt møtt med. Professor Fändrich var negativ til Avasthin da jeg snakket med ham, han fortalt at studier viste liten virkning eller til og med motsatt virkning av medikamentet. Hoderystende sa dr. Kærn at det store gjennombruddet i behandling av eggstokkreft lot vente på seg. Det stemmer med mitt inntrykk etter mine nettsøk. Det virker som de stort sett gjør det samme over alt... Men kanskje er jeg ikke på mitt mest optimistiske i kveld.

Det kan hende at stråling lar seg kombinere med vaksinen, men dette vet jeg ikke før jeg har snakket med professor Kvalheim i morgen.